Moldova, med sine rundt fire millioner innbyggere, ligger øst i Europa, på grensen til Ukraina og Romania. Etter oppløsningen av Sovjetunionen i 1991, erklærte landet seg som egen stat, men sammen med unionen forsvant også store deler av økonomien landet var bygget på. Resultatet 25 år etter er at landet topper den lite hyggelige listen over de fattigste landene i Europa.

Som i resten av Sovjetunionen var mennesker med funksjonsnedsettinger uten verdi i samfunnet, og ble i stor grad gjemt bort på institusjoner. I denne hverdagen bestemte ekteparet Vlad og Antonina Gavajuc seg for å gjøre en forskjell, og i 2001 startet de sitt første arbeid blant mennesker med funksjonsnedsettinger. Antonina, som er utdannet lege, møtte mange barn med epilepsi som var tilsidesatt av samfunnet, og begynte å se etter løsninger på hvordan man kunne hjelpe disse.

Fra hjelpetrengende til frivillig hjelper

Resultatet ble senteret «New Hope» i hovedstaden Chișinău. Den første jenta som fikk hjelp var 7 år gamle Cristina, som senere ble diagnostisert med kraftig epilepsi. 14 år etter er Cristina fremdeles å finne ved senteret, men nå som frivillig. I takknemlighet til hjelpen hun selv fikk, hjelper hun nå andre barn som trenger det. Senteret har i dag også utvidet til å hjelpe alle former for funksjonsnedsettinger, både psykiske og fysiske.

Livet tok en annen vending

Cristina forteller en historie om hvilken vending livet kunne tatt for henne og broren, som også har epilepsi. Historien forteller om manglende skolegang, ingen hjelp eller oppfølging, og arbeidsløshet og fattigdom resten av livet. Men slik ble det heldigvis ikke. Ved siden av Cristina står ei lita jente og smiler sjenert til oss. Det er datteren, Amelia. Livet til Cristina tok en annen vending enn historien hun fortalte. Hun har nå egen familie, og til tross for vanskelig omstendigheter klarer de seg bra. I følge henne selv; takket være et ektepar som ville gjøre en forskjell.

New Hope Moldova

Dele med vennene dine: