DAGBOK FRA GHANA

Av Ghanas 34 millioner innbyggere er nesten 40 prosent yngre enn 15 år. Det er den generasjonen Star of Hope kjemper for. Følg med oss på en reise gjennom landet.

Mandag. Det tar fem timer å kjøre de 25 milene fra hovedstaden til Kumasiregionen. Her, en times bilvei fra hverandre, ligger skolene Kobeng og Pechi. Bilen vår kryper frem på en humpete vei av pakket rød jord som spruter så hardt at vekstene i nærhetene ser spraymålet ut. Charity, virksomhetsleder i Ghana ser ut på avlingene med mais og kassava.

-Før fantes det ingen førskoler her, sier hun. Hadde det ikke vært for Star of Hope så hadde alle barna måttet bli med foreldrene sine på jobb og jobbet der til sju årsalderen.

På vei til Pechi ble bilen stoppet, midt i skogen, av fire bevæpnede politi. Etter en kort ordveksling får vi dra videre.

-De holder utsikt etter illegale gullgravere, forklarer Charity.

Det er ingen tilfeldighet at de britiske kolonistene kalte sørlige del av Ghana for «Gullkysten».

Tirsdag. Veien til Acombina omgis av palmetrær og kakaotrær. En femtedel av verdens kakao produseres her i Ghana. Ved veiene tusler seks magre kyr ledet av en ung hyrde. På skolen er barna stille og sjenerte i starten, men når frokosten blir servert er forandringen total. At barna får både frokost og lunsj på skolen gir dem krefter til å ta til seg undervisningen. Til dagens regneoppgave brukes hundrevis av ulikfargede korker fra PET-flasker. Med litt kreativitet kan noen annens søppel bli et perfekt pedagogisk hjelpemiddel.

Onsdag. Fiskebyen Moree ligger ved havet. Det føles rart å se ut over Atlanteren og vite at Sørpolen ligger bak horisonten. På skolen serveres brødskiver med egg og maisgrøt til frokost. I ett av klasserommene jobber lærerinnen Josephine med spedbarnet sitt på ryggen. Samme syn møtte oss i Akobima, og kommer til å møte oss igjen. I århundrer har Ghanas mødre båret med seg sine barn til avlingsfeltet. Nå følger også barna med på jobb etter tre måneder.

-Det er helt normalt her, sier Charity. De er utelukket å være borte fra jobb i to år. Hva skal de da spise?

Torsdag. I Osae Krodua, en times reise fra Accra møtes kvartetten vår som leder Star of Hope sitt arbeid. Charity har hovedansvaret, Anthony jobber med administrasjon, Esther står for kommunikasjon og markedsføring og Eric fikser det meste av praktisk arbeid. På skolens område blir vi ønsket velkommen av dansende barn. De har satt frem stoler til oss, men Charity setter seg ikke. Hun danser med i stedet. Ved lunsjtiden flokker barna seg rundt i matsalen med lengselsfulle blikk.

-På den statlige skolen får de ikke mat, sier Charity.

Fredag. En svart geit krysser vegen når vi nærmer oss Gomoa Dominase. I skolekjøkkenet forberedes retten waakye med ris, bønner og egg. Risens vinrøde farge kommer av at den kokes sammen med hirseblad. Kokkeduoen Janet og Anna har jobbet her i til sammen 42 år. Lurer på hvor mange mager de har mettet? Totalt serverer Star of Hope Ghana 2000 måltider til dagen. Førskolen i Ghana omfattes ikke av skoleplikten, men grunnskolen krever at elevene allerede skal kunne lese, skrive og regne. Derfor kan Star of Hope sine kostnadsfrie førskoler i høyeste grad avgjøre hvordan barnas fremtid blir.