12 år gamle Kateryna ser ingenting av krigen – men hun hører den.Hun er blind og gjør leksene sine til lyden av flysirener. 13 år gamle Slava savner besteforeldrene sine, som sitter fast på okkupert land. Og 10 år gamle Timur vil aldri se faren sin igjen, fordi han døde ved frontlinjen.Midt i en rasende krig sliter de på skolen, alle tre – og med din hjelp kan de klare seg.
UKRAINA. Russlands fullskalainvasjon har nå pågått i fire år og fem måneder.Det betyr at en tiåring som Timur knapt har noen minner igjen fra fredstid.Siden krigen startet, har over 4000 skolebygg i Ukraina blitt skadet ellerødelagt. Timur, Slava og Kateryna forteller om mangel på materiell, hjelpemidlerog ro i timene, og om hvordan undervisningen gang på gang må flyttes ned i tilfluktsrommene. De er tre av utallige ukrainske barn hvis liv er blitt knust. Dette er deres egne ord.
Timur, 10 år: «Det verste var å miste pappa»
På grunn av krigen måtte jeg forlate hjemmet mitt.Jeg har flyttet mange ganger,byttet skole fire ganger og måttet ta et skoleår på nytt.Men det vanskeligste var å miste faren min. Han var soldat og ble drept for to år siden.Jeg tenker på ham når flyalarmen går. Da må vi oppholde oss i tilfluktsrom.Det er mye støy der, og jeg liker det ikke. Ellers trives jeg på skolen, men jeg skulle gjerne hatt en ny skolesekk. Mamma ville nok også blitt glad for det.
Slava, 13år: «Når flyalarmen går må jeg koble av».
I begynnelsen, da vi flyktet fra vår hjemme i Cherson, var det veldig vanskelig. Krigen skilte meg min bestemor og bestefar. De lever under russisk okkupasjon, så det er umulig å besøke dem. Det er som om de bor på en annen planet. Jeg savner dem veldig. Jeg savner den gamle skolen min også. Nå studerer jeg på nettet, men når flyalarmen går, må jeg koble av. Og sist vinter, da det var strømbrudd hele tiden, ble det umulig å henge med på undervisningen.
Kataryna, 12 år: «Skolen betyr mye for meg».
Krigen har endret vårt fredelige liv. Hver dag opplever vi droneangrep, men skolen vår erfortsatt åpen. Vi fortsetter å studere i et bomberom når flyalarmen går. Jeg går isjette klasse nå. Skolen betyr mye for meg: ny kunnskap, gode venner, få støtte og å oppdage nye ting. Mine favorittfag er datakunnskap og engelsk. Jeg drømmer om å jobbemed programmering og massasje. Jeg ønsker meg en bærbar PC, hodetelefoner og en diktafon, fordi jeg er blind og trenger det for å lære.
Gi en gave >>>
