Når kulden dro inn over Norge i desember var vi mange som ble minnet på hvor sårbare vi er for naturens krefter. Vi fikk oppleve hvordan det føles når kaldluften svir i lungene, når fingrene og tær stivner. Da er det en velsignelse å kunne søke ly i et varmt hjem.
Da kona og jeg flyttet inn på gården vi bor nå i 2010, var bolighuset i veldig dårlig forfatning. Det var et gammelt tømmerbygg med trekk i fra gulv, vegger og vinduer. I andre etasje frøs vannet i glasset på nattbordet over natten om vi ikke satte på mye varme. I stua var ovnen rødglødende med tropisk varme med en radius innenfor to meter. Ved ytterveggene og vinduene var det iskaldt. Innomhus måtte vi gå med tjukke sokker og ullklær store deler av vinteren.
Derfor berører det oss ekstra når vi et hvordan barna i våre prosjekter har det i Øst-Europa. I noen områder, som nord-øst i Romania, kan det bli ned mot 25 minusgrader. Det er fryktelig kaldt når du ikke har strøm, ved å fyre med eller varme klær å ta på. Tenk om dette hadde vært oss? Vår familie er av de heldige som hadde mulighet for å bygge et nytt moderne hus på gården, vi har varme klær, dyner og ulltepper. Vi har i grunnen alt som disse barna som fryser mangler og savner.
Med våre egne opplevelser i bagasjen kan vi ane rekkevidden av deres lidelse når minusgradene trenger på. Vi kan forstå hvordan det føles og hva de så desperat trenger:
Ved, klær og varme tepper.
Vær med å varme dem! Send Vipps til 11576 Merk gaven «VARME»
Gi en gave>>>
Ragnar Løsnesløkken, daglig leder
