Sidonia er 10 år gammel og et av 60 barn som kommer daglig til vårt ressurs- og utdanningssenter for rombarn i rumenske Valea Seaca, som er en av fem slike sentre i landet.
På sentrene får barna leksehjelp, ekstraundervisning, mat og tilgang til hygienefasiliteter. Disse sentrene har vært svært vellykkede på kort sikt. Vi ser en positiv forandring og utvikling blant barna og familiene. De har gått fra utelukkelse og håpløshet til tilhørighet og håp for en bedre fremtid.
Sidonia begynte å komme til sentret 2016. Da kunne hun ingenting om bokstaver eller tall. Hun hadde store vanskeligheter med å konsentrere seg, og det var vanskelig for henne da hun aldri hadde vært i en førskole. Hun var ikke vant til å sitte stille i et rom med andre barn, og var noen ganger aggressiv mot de andre barna, så det var en utfordring for de ansatte i sentret å få Sidonia til å tilpasse seg.
Men hun ønsket å lære, hun skjønte hvor viktig det var å gå på skolen da hun startet i klasse en. Det var lite problem i begynnelsen da hun ikke gjorde leksene sine, og hun hadde problemer med å følge med i skoleundervisningen og lekselesingen på sentret. Men de ansatte, sammen med skolen, jobbet utrettelig med Sidonia. Langsomt men sikkert begynte resultatene å komme, og i dag er hun mye bedre på skolen. Nå går hun i tredje, hun er mer aktiv i klasserommet, og synes det er morsomt å ta frem bøkene for å lese lekser når hun kommer til sentret.
– Jeg har lært mye, sier Sidonia. Men jeg vil lære mer. Det er gøy på sentret og personalet er snille. Jeg går dit med min søster Marta hver dag.
Et annet problem var at Sidonia og hennes søster ofte var veldig skitne og hadde skitne klær når de kom til sentret. Familien lever veldig enkelt og trangt i et lite hus i et av de fattigste områdene i Valea Seaca. De har ikke innlagt vann eller toalett, så det var og er vanskelig å ta vare på hygienen. Sidonia var ikke vant til å vaske seg selv, og ønsket ikke å dusje på sentret først. Dette er et spørsmål som de ansatte i sentret jobber hardt med blant barna og deres foreldre. For eksempel må barna vaske hendene før de spiser og etter et toalettbesøk. Det er viktig å ikke spre sykdommer og lus som er vanlig hos barna.
Sidonias familie bor i det fattigste området i Valea Seaca, kalt Palamida. Det enkle huset deres har bare to rom, med tre senger i ett rom og en bredere seng. I veggen mellom rommene er det en fastmontert ovn, når man fyrer i ovnen sprer varmen seg i begge rommene samtidig. Det er nødvendig, for her bor det ofte ti personer. Noen eldre barn har flyttet hjemmefra.
– Jeg er så takknemlig, sier Sidonias mor Maria. Vi har fått hjelp med tak, vinduer, dør og nytt gulv. Det er varmere innendørs om vinteren, det er fint. Og det gamle tregulvet gjorde vi om til utedo. Vi hadde ingenting før.
Familien har også fått hjelp med mat, klær, sko, melkpulver, hygieneartikler og mye annet. Til jul og påske får de ekstra matpakker, slik at de kan føle at det er høytidsstemning i den enkle boligen deres.
Barnas far reiser noen ganger til Sverige for å søke jobb, men oftest får han tigge i et par måneder før han kommer hjem igjen. Han forsøker også å finne jobber i Romania, men det er vanskelig, da arbeidsledigheten er høy og jobbene er få.
Familien har mange munner å mette, og det er vanskelig for dem å forsørge seg.
– Jeg er så glad over at Sidonia og Marta er registrert i sentret og får hjelp, sier Maria. Vi har det vanskelig, men det er hyggelig at de to får muligheten til å utvikle seg. To av de yngre barna får være på sentret iblant når det er greit med personalet. Jeg er evig takknemlig for dem. Mine barn kan gå på skole, de har nye venner, de er renere og de får mat. Det er viktig. Det er håp. Takk!
Sidonia og Marta går direkte til sentret etter skolen. Etter håndvask er det tid for lekser, mat og lek med vennene deres. Fra å bli ekskludert, leve i utenforskap og ikke ha noe egentlig håp for fremtiden, går Sidonia nå på skolen, hun får hjelp med lekser, hun får en skikkelig lunsj og er inkludert i et prosjekt som gjør at hennes og familiens fremtid ser litt lysere ut.
– Jeg vil lære mye mer. Det tar tid, men jeg vil bli lege når jeg blir stor, så jeg må kjempe, avslutter Sidonia.
