Ved siden av en hvit dør i det østlige Romania henger bilder av barn som trenger oss.Hvert ansikt er en påminnelse om hva vi har kjempet for i 37 år.Og når vi møter barna, ansikt til ansikt, blir vi minnet på hvorforkampen må fortsette.
Vi er i byen Suceava, på en av de fire Star of Hope Romanias rehabiliteringssenter for barn med nedsatt funksjonsevne Tiberiu Ciortan, ansvarlig for dette senteret, begynner å fortelle om barna som kommer hit hver uke. Han gir oss innsikt i skjebnene bak navnene:
MATEI har hypohidrotisk ektodermal dysplasi. Han har minimal hårvekst, bare fire tenner og er følsom for sykdommer. Allerede som fireåring ble han vurdert til å måtte leve med intelligensen til en åtteåring. Men nå, da han fylte fem, har de intellektuelle ferdighetene begynt å svekkes.
Bak den hvite døren er et terapirom der Mateis kamp pågår nå. Terapeut Dana guider ham utrettelig gjennom ulike øvelser. I det neste rommet jobber den ukrainske læreren Irina, som flyktet hit med familien da krigen brøt ut i 2022. Ved grensen hjalp Star of Hope hennes barn – og nå er det hun som hjelper Star of Hope sine barn. Vi legger mye fokus på å se hvert enkelt barns behov og tilpasse seg det, sier Irina. Den mest oppløftende følelsen er når barna knytter bånd og begynner å stole på oss. Våre rehabiliteringssentre i Romania har blitt ett andre hjem for barn og unge med Downs syndrom, autisme, cerebral parese og genetiske defekter. For dem og deres familier er håpets stjerne en livbøye på et hav som aldri slutter å storme.
Under turen får vi vite at den rumenske regjeringen ønsker å spare penger på nettopp disse sårbare barnas bekostning. Hvis alle planer blir realisert, faller hammeren tre retninger samtidig: Barna får mindre hjelp i skolen, foresatte får mindre hjelp til å ta vare på barna og for ideelle organisasjoner som Star of Hope Romania blir det dyrere å drive sitt arbeid.
Den enkle løsningen ville være å trekke seg ut når du ser det tøfft ut – men etter nesten 40 år i Romania vet vi forskjellen mellom det enkle valget og det riktige valget. Disse barna trenger oss fortsatt.
ANNA-ELENA ble født med mikrocefali. Hun har talevansker og har epileptiske anfall. Faren hennes har sluttet å jobbe for å kunne gi henne all den hjelpen hun trenger, både hjemme og på skolen.
SEBASTIAN har autisme. I ett år gikk rehabiliteringen bra, men så fikk han en hjernehinnebetennelse som endret hans oppførsel. Han har begynt å spise ukontrollert, han tygger på sitt eget kinn, han slår sin egen mor. Det er en vanskelig situasjon.
Barna i Romania trenger oss fortsatt.
Selv i dag er mange forlatt av sine fedre.
Selv i dag er de utstøtt på skolen.
Kampen for deres rettigheter pågår fortsatt.
Vi gir dem mer enn rehabilitering
– vi gir dem en stemme i samfunnet.
La oss sammen gjøre det rette valget. Å kjempe videre for barna!
Gi en gave >>>
