På Star of Hope sitt dagsenter i Dorohoi sitter Dima. Han er fire år, og som alle andre barn i rommet har han nedsatte funksjonsevner. Forskjellen er at Dima har kommet hit på flukt fra krigen i Ukraina.
– Her får sønnen vår profesjonell hjelp og omsorg, sier moren Natasha.
Dimas familie kommer fra byen Kharkiv som tidlig ble et av okkupantenes fremste mål. Allikevel drøyde det til den 8.mars før de måtte overgi hjemmet sitt. Frem til da søkte de ly i et baderom uten vinduer så fort bombealarmen gikk. Mamma Natasha har tatt et bilde av det som gjorde at de valgte å flykte.
– Når et bombenedslag knuste et av våre vinduer, så tok vi det som et tegn, sier hun.
Flukten til Romania gikk via Poltava og Moldova.
– Vi valgte å kjøre en omvei rundt krigsområdet, sier Dimas far Alexander.
Natashas søskenbarn kjørte rett igjennom og ble skutt. Ved grensen sto de fast i en bilkø fra ti på kvelden til klokka fire på morgenen.
– Til slutt kunne jeg ikke føle beina mine, sier Dimas 12-årige søster Kate.
Stoppet ved grensen
Menn mellom 18 og 60 år får ikke forlate Ukraina, men det gjøres unntak for fedre til barn med spesielle behov. Alexander hadde alle nødvendige dokumenter med seg i bilen, og grensevaktene godkjente dem. Allikevel ble han stoppet.
– De sa at bilvinduene var for mørke og at jeg måtte fjerne filmen umiddelbart. «Det er krig og jeg har en handikappet sønn i bilen!», sa jeg. «Hvis dette er så viktig kan jeg knuse vinduene så vi kommer oss avgårde!».
Det endte med at politiet hjalp til med å skrape vekk filmen fra vinduene. Bilen ble sluppet fram og familien kunne fortsette reisen til tryggheten i rumenske Dorohoi. Der kunne de endelig slappe av. Samtidig gnager uroen over Alexanders bror og far som forsøkte å flykte fra bombingene i Kievregionen.
– Vi mistet kontakten med dem 6.mars. Men ingen nyheter er det samme som gode nyheter, sier Alexander.
Datteren lengter hjem
Krigen betyr millionvis av avskjeder. Under samtalen vår sitter Kate og sender meldinger med sin bestevenninne som ble igjen i Ukraina.
– Hun er den jeg savner mest, sier Kate. Hun er den beste vennen man kan ha, og hun fyller år i dag.
Lillebror Dima, som har celebral parese, har ikke språk og lærte å gå først i fjor. Han behøver opptrening, og familien spurte på rådhuset i Dorohoi hvor de kunne henvende seg. På det spørsmålet finnes bare et svar, for myndighetene har ikke forutsetninger for å hjelpe barn som Dima. Star of Hope derimot, har gjort et i 33 år. Nå bor hele familien i andre etasje på vårt dagsenter. En trapp ned får Dima hjelp til å utvikle seg av pedagogen Loredana.
– Vi har valgt å bli her ettersom sønnen vår får profesjonell hjelp, sier Natasha. Vi er så takknemlige.
Plutselig ringer telefonen
Neste morgen beveger vi oss til grenseovergangen Siret – og blir møtt av et kjent ansikt. Alexander står der, kledd i Star of Hopes hvite vest. Han har hjulpet til ved grenseovergangen hele natten. Å stille opp som frivillig er en måte å takke Star of Hope på, samtidig som han kan hjelpe sine landsmenn.
– Det kjennes godt å se de ukrainske jordene der borte, sier han og ser mot sitt hjemland.
Alexander er en rolig mann det meste av tiden, men noen timer senere kommer han løpende med mobilen i hånda.
– Det var min bror! roper han. De lever!
Det er et lyspunkt, midt i krigens mørke. Vi gleder oss, men vi må raskt vende tilbake til arbeidet. Utallige flyktninger trenger fremdeles vår hjelp.
*********
Hjelpesendingene når fram!
Tirsdag 8.mars gikk våre første lastebiler fra Sverige via Polen til Ukrainas vestre grense, der Star of Hopes ukrainske samarbeidspartnere venter. De hadde med seg varer og materiell videre gjennom Ukraina og delte dem ut til krigens ofre. I uke 14 kjører sju nye lastebiler sørover. Transporten består av livreddende mat (brød, tørrvarer og hermetikk), samt forbruksvarer som bleier, hygieneartikler, medisiner og førstehjelpsmateriale. Dessuten klær, tepper, madrasser, powerbanks, radioapparater, oppladbare lommelykter, oppladbare hodelykter, ladere m.m.
Transportene fylles dels via innsamlingslager der folk gir i fra seg gaver, dels via bidrag fra foretak og foreninger. Blant annet har Polarbrød til nå gitt 232 paller brød.
Se video fra utdelingen her: