For ti år siden takket hun nei til bedre betalte jobber for å kjempe for Star of Hope sine fadderbarn. 1.januar tar Tamara over rollen som virksomhetsansvarlig i Latvia.
-Gud gav meg mot til å takke ja, sier hun.
1991, da Latvia rev seg løs fra 51 års sovjetisk styre, stod en 17-år gammel Tamara på barrikadene i Riga.
-Jeg var med og skrek etter frihet, men det var først langt senere jeg forstod hva den friheten betydde for den eldre generasjonen.
Tamara vokste opp med sin mor, sin stefar, fem søstre og en bror i et svært fattig hjem på landsbygda i Latvia. Hjemme snakket vi aldri om politikk, men barndommen til Tamara var preget av at mammaen hennes var av romfolket.
-Mormor var ikke så redd for Sovjet. Hun var mer redd for at tyskerne skulle komme tilbake. Søsteren hennes var blitt drept av nazister i skogen utenfor Vamiera.
Som ung ville Tamara bli sykepleier eller barnelege, men familiens mangel på penger kvelte drømmene. I stedet tok karrieren en omvei via bakerikurs, en finsk bibelskole i Tallin, seks måneders hushjelpsarbeid på Sjöhamra gård utenfor Åkersberg i Sverige, og tre års arbeide for et amerikansk misjonærpar i Latvia. Tamara snakker ekstra varmt om halvåret hun bodde i Sverige i 1999.
-Der møtte jeg min svenske «mamma» Betty Arvidsson, sier hun. Det er hennes skyld at jeg prøvde å lære meg svensk. Vi snakker svensk til hverandre på telefonen annenhver uke.
Tamara giftet seg i 2000, fødte datteren Sara i 2003 og lykkes med å utdanne seg til foretaksadministrator. Livet gikk sin gang helt til prøvelsene kom i 2014.
-Mannen min forlot meg og Sara, og det var en stor påkjenning og en tung byrde. Samtidig stod jeg uten jobb. Av svenske venner fikk hun tips om at Star of Hope sin latviske gren søkte forsterkninger. Tamara ler av det første møtet hennes med Liana og Ivars.
-Jeg var redd for hvordan de skulle reagere på at jeg var av romfolket, men det brydde de seg ikke om i det hele tatt. Jeg sa at jeg nettopp var fraskilt, men de ble heller ikke avskrekket av dette.
-Jeg ba Gud om veiledning. Lønnen var ikke så høy, men jeg kjente i mitt hjerte at jeg måtte ta denne jobben. Det var livets beste beslutning. Jeg elsker barna, og jeg elsker å se den forandringen som vi er med på å skape. Særlig er det flott å møte familier som sier: «Nå kan vi stå på egne ben.»
Som enslig mamma kan Tamara sette seg inn i mange kjempende mødres situasjoner.
-Dessuten har jeg selv vokst opp i en fattig familie, gått på skolen uten underklær, og vært skamfull i forhold til de andre barna.. Jeg husker hvordan det er.
Nå står hun klar til å ta over Ivars og Lianas livsverk.
-Å lede virksomheten var aldri noe jeg hadde sett for meg, men jeg har alltid tenkt at så lenge Gud vil ha meg her, så blir jeg her. Jeg tror også på at Gud åpner de dørene som skal åpnes.
Hva vil du si til Latvias givere og faddere?
Jeg vil takke dem! Selvsagt håper jeg at de skal fortsette å støtte arbeidet i Latvia, for arbeidet er ikke over enda. Det er masse arbeid å gjøre fortsatt.
Tamara Shabazova
Født: 1974 i byen Jerceni, 14 mil nordøst for Riga
Familie: Datteren Sara, 21 år.
Tamara om Sara:
–Hun var 11 år da pappaen hennes forlot oss. Jeg spurte meg selv: «Hvordan kan jeg være både mamma og pappa til henne?» Men Gud hjalp meg. Nå er hun 21 år gammel og skal snart ta magistereksamen, og hun jobber ekstra på klima- og energiministeriet. Hun spiller fiolin og skriver egne sanger på engelsk. Hun er en stille og veldig smart jente.
Tamara om Liana og Ivars:
De er så ekte og ærlige. Liana er alltid glad, og så ufattelig raus. Ivars er tålmodig og veldig snill. Han har hjulpet meg til å utvikle meg til den jeg er i dag.
Liana og Ivars om Tamara:
-Hun er veldig smart, og hun er en som kjemper for andre.
-Uansett hvilke problemer som dukker opp, så finner hun alltid en løsning.
