Trygghet, omsorg og ubetinget kjærlighet. Det er hva barn fortjener av sin mor. Men, hva skjer når mamma bare tilbyr misbruk og forsømmelse? Da må andre moderhjerter ta tak i situasjonen. Denne måneden hyller vi en slik hverdagshelt: Mormor Inez fra Latvia.
Zālīte-skolen i Latvia, som Star of Hope støtter, er en internatskole for barn med lærevansker. Mange kommer fra ødelagte familier og har stort behov for trygge voksne rollemodeller.
“Vi må være både lærere og mødre for barna,” sier kroppsøvingslærer Zanda Spūle-Vilcāne.
Ofte handler problemene om overgrep, eller at barna vokser opp uten far. Mindre vanlig er det at mor er borte fra barnas liv. For ni år gamle Samantha er det alle tre.
Det er vanskelig å tro når vi ser henne i skolemiljøet. Hun ser bekymringsløs ut når hun får veiledning i klasserommet, slipper seg løs i treningsstudioet og leker med bestevenninnen sin, Ingūna, som er på samme alder som henne. Gjennom en tolk får vi vite at Samantha har et problem med beinet. Det viser seg å være en underdrivelse. Når vi følger Samantha hjem, tar hun først av seg skoen – og så tar hun av seg foten.
Hun var bare to år gammel da hun ble tvunget til å amputere venstre fot etter en ulykke, og den ulykken var forårsaket av hennes narkomane mor Gunta. Etter det overtok Samanthas bestemor Inez omsorgen. Siden den gang har Gunta fått tre barn til med forskjellige menn. Da barnevernet allerede hadde tatt Samantha, måtte bestemor Inez kjempe for foreldreretten til Samanthas yngre søsken. Men nå bor alle søsknene her, i bestemors trange gamle leilighet: fem år gamle Emil, tre år gamle Alexander og to år gamle Milana. Emils har fortsatt ikke lært å snakke. Bestemor Inez vet ikke om det er på grunn av datterens avhengighet, traumer eller noe annet. Nå er Gunta gravid igjen, og Inez føler seg hjelpeløs.
«Nå kan jeg ikke ta meg av flere mennesker,» sukker hun.
Det er ikke bare barnebarna som bor sammen med henne. Samanthas beste venn Ingūna er tilfeldigvis også hennes tante. En annen tante, 22 år gamle Ilze, er allerede alenemor til en toåring.
Ødelagte familier skaper nye ødelagte familier i hver ny generasjon. Enken Inez ser ingen lys i tunnelen. Likevel fortsetter hun slitet med å ta vare på både barn og barnebarn – og hun gjør det på egenhånd.
“Begge ektemennene mine er døde, og nå vil jeg ikke ha flere,” sier hun bestemt.Hun står foran oss som et levende symbol på kampånden i et mors hjerte.
Støtt kvinnene som viser morskjærlighet! >>>
«Et lite tegn på takknemlighet kan bety alt for en som aldri blir sett. Det du gir i dag hjelper familier uten håp til å reise seg, ta et første skritt og stake ut en ny vei fremover».
