«Trenger virkelig disse glade barna min hjelp?»
Det er lett å tenke slik når man ser fadderbarna våre på skolen: rene og velkledde i et hyggelig miljø. Men når den siste klokken ringer, drar barna hjem til et helt annet liv.
FILIPPINENE. Brødrene Gabriel, Adriel og Ariel er på vei hjem fra Star of Hope-skolen. Skyskraperne i den enorme storbyen Manila reiser seg i det fjerne, som kulisser i en film. Her ute i Taytay finnes det ingen skyskrapere – bare trange skur som er stablet oppå hverandre. Området er tett befolket, med 9 960 innbyggere per kvadratkilometer. Hjemmet til brødrene er også trangt – men ikke trangt nok. I fire år har én person manglet. «Pappas hjerte stoppet,» forklarer Gabriel. «Jeg savner ham.»
Siden den gang har en tung byrde hvilt på moren deres, Mary. Mannens død innebar også tapet av familiens viktigste inntektskilde. Å ta seg tid til å sørge var en luksus Mary ikke hadde råd til; hun ble tvunget til raskt å finne seg jobb på et vaskeri for å kunne forsørge barna. «Guttene mine betyr alt for meg,» sier hun.
Arbeidsdagen hennes starter klokken sju om morgenen og varer til halv seks om kvelden – nesten elleve timer om dagen, dag etter dag, uke etter uke. For strevet tjener hun 46 kroner dagen. Det tilsvarer en timelønn på 4 kroner og 38 øre.
«Det dekker bare det aller nødvendigste, og noen ganger ikke engang det,» sier Mary. «Men hvilket valg har jeg?»
Lønnen betaler for et hjem av betong og kryssfinérplater. Gulvet består av betong og stampet jord. Mary holder det rent og ryddig, men hun klarer ikke å hindre insekter i å komme inn. De har ett lite rom der alle sover, og et annet rom til alt det andre: matlaging, måltider, lekser og familietid. De har aldri eid en TV. Strømforsyningen er ustabil, og det finnes verken innlagt vann eller avløpssystem. I stedet vasker de seg ved å helle kaldt vann over seg med en plastøse – slik blir barna rene til skolen hver dag. Kontrasten mellom hjemmet og skolen er som forskjellen på en norsk studenthybel og Kongens slott. Å se velstelt ut blir et spørsmål om stolthet og verdighet; mange foreldre vasker barnas skoleuniformer for hånd flere ganger i uken.
«Vi har vært gjennom en vanskelig tid,» sier Mary. «Men vi har fått fantastisk støtte fra Star of Hope.» I skolemiljøet – som har alt fra innlagt vann til et moderne datarom – ser barna to ting: Et eksempel på et annet liv – og en vei til å oppnå det.
Gjennom flittig skolearbeid og støtte fra givere og faddere vet barn som Gabriel, Adriel og Ariel at de med tiden kan få et bedre liv – både for seg selv og for moren.
Det blir en drivkraft som aldri forsvinner.
Gi bort en håpefull skolestart!
Filippinene, Argentina, Brasil, Haiti, Romania, Ghana, Kenya……
Uansett land har barna våre samme utfordring. Fattigdommen er et fengsel, og skolene våre en fluktvei.
Du kan gi barna nøklene til friheten.
Gi en gave >>>
