Siden krigen startet, har våre rumenske ildsjeler tatt imot over 16 000 ukrainske flyktninger. Det er splittede familier, ensomme mødre og flyktningbarn med ulike nedsatte funksjonsevner. De er uskyldige ofre for en krig med en uviss ende. Dette er deres egne ord.
Star of Hope Romanias hovedkontor I Iasi er samtidig et dagsenter der barn med autisme, Downs syndrom og cerebral parese får støtte og rehabilitering. Siden februar har lokalene også blitt et hjem for familier på flukt. 22.mars ankom Anna med barna sine Alex (14 år) og David (6 år). De hadde flyktet fra Nikolajev utenfor Odessa.
-Det var en lang og farlig reise. Vi ville så gjerne være i hjemmet vårt, men rakettene kom oftere og oftere. Mannen min bad meg om å ta med barna og flykte, forteller Anna.
Star of Hopes koordinator og fotograf Dennis Thern var på plass når familien ankom: Urolige, bleke, sultne og utmattede. Minnet av lille David har etset seg fast.
-Han så skrekkslagen ut og klemte sitt blåe kosedyr hardt, sier Dennis. Når Dennis igjen treffer dem syv måneder senere, er kontrasten stor.
-Wow, for en forskjell det var å se Anna og barna nå! De har tilpasset seg den nye virkeligheten. De ler, koser seg og deltar på ulike aktiviteter, sier Dennis.
Barna går på skole, og Anna som er syerske deler av sine håndverkskunnskaper til andre ukrainske flyktninger.
-Vi skal ha en utstilling og selge litt håndverk fremover, forteller hun.
Samtidig er uroen stadig nærværende. Huset deres står fortsatt hjemme i Nikolajev, men flere nabohus har blitt ødelagt. Anna vet at mannen hennes lever, men hun vet ikke når og om de kommer til å sees igjen. Hun savner mannen sin, og barna savner pappaen sin.
-Vi har tilpasset oss livet her, men selvsagt ønsker vi å komme hjem igjen til Ukraina.
Støtt ukrainske flyktninger i Romania. Send Vipps til 11576. Merk «Ukraina»
«Alarmsirenene skremte barna mine.»
Når en mamma krysser grensen alene handler det nesten alltid om at barnas far ikke kan forlate landet. Vårt personell på grensen trodde dette også gjaldt for trebarnsmoren Olea helt til de så skadene hun forsøkte å sminke over. Hun ville flykte fra Luhansk for barna sin skyld, men ble stoppet av mannen sin. Ettersom han selv ikke kunne flykte, ville han holde dem igjen. Når Olea begynte å pakke, så mishandlet han henne rett foran øynene på barna deres. Politiet måtte gripe inn for at de skulle kunne få forlate landet. Nå, endelig, så er de i sikkerhet. Daniil (12 år), Nastya (10 år) og Matvei (3 år) får alt de trenger på Star of Hope sitt senter i Moara.
-Det var en stor lettelse når vi kom til grenseovergangen og Star of Hope møtte oss, sier Olea. Jeg visste at livet ville bli bedre for barna og meg.
«Familien vår har fått fantastisk hjelp!»
I mars møtte vi Dima, en fireåring med cerebral parese som kjempet for å lære seg å gå- Tross en traumatisk flukt fra Ukraina har utviklingen hans heldigvis ikke stagnert, tvert imot! Dimas familie fikk flytte inn på Star of Hope sitt senter i Dorohoi, der fysioterapeuten Sergio har gjort en stor innsats.
-De siste månedene har sønnen min utviklet seg raskt. Han kan stå og plukke opp leker fra gulvet, og han tar stadig flere skritt på egen hånd. Hele familien vår får fantastisk hjelp hele tiden, sier Dimas mor Natasha.
«Kommer huset vårt til å bli stående?»
Maksim og Maryna hadde nettopp kjøpt et hus i Donbass. De var på vei til å flytte når bombene begynte å falle.
-Vi hørte missiler hele tiden, sier Maryna. Iblant innbilte vi oss at vi hørte missiler selv om det ikke kom noen.
De ble tvunget til å gi opp sitt hjem, sine jobber og sine drømmer. To av barna, Stas (14 år) og spedbarnet Stepan gjorde den vanskelige beslutningen enkel. I dag får de losji, mat, klær, bleier, barnemat og aktiviteter å delta på ved Star of Hope sitt senter i Moara.
-Stas fjernstuderer på en ukrainsk skole, forteller Maryna. Men visse dager holder skolen stengt fordi russerne bomber. Vi lurer ofte på om huset vårt fortsatt står når vi kommer hjem igjen.
Støtt ukrainske flyktninger i Romania. Send Vipps til 11576. Merk «Ukraina»