I julen samles hele familien Hrytskov i kjelleren på flyktningmottaket. Om og om igjen, hver gang flyalarmen går. De har mistet alt, men de er i det minste i live – takket være en hund. Lille Guchi reddet livet deres.
UKRAINA. Familien Hrytskovs hjemby, Kherson, var et av de første stedene som ble okkupert av russiske styrker i 2022.
«Vi måtte utstå alt. Sult og kulde. Det var ingen strøm, ingen varme, ikke noe brød. Ingenting. Vi gjorde det vi kunne for å overleve,» forteller barnas mor, Tetiana.
Samme høst klarte Ukraina å gjenerobre Kherson – men det russiske regimets luft-angrep fortsatte. En av barnas søskenbarn ble drept, og en annen ble alvorlig traumatisert. En dag begynte familiehunden, Guchi, plutselig å løpe frem og tilbake, mens den klorte på alle dørene. Familien fikk en dårlig følelse og bestemte seg for å gå ned ikjelleren. De hadde knapt rukket ned, før den første eksplosjonen lød.
«Da det endelig ble stille og vi kom oss opp igjen, var huset vårt borte.»
Familien har nå tilbrakt tre år som flyktninger i byen Mykolaiv. I begynnelsen bodde alle sammen stuet inn på ett enkelt rom på en internatskole. Nå består hjemmet deres av små soverom i en bygning som minner om et hybelhus. Hver gang en ny flyalarm går, løper foreldrene fra rom til rom for å få alle ned i tilfluktsrommet. Det er vanskeligst for sønnen, Maksym, som har cerebral parese og ikke kan gå uten hjelp.
Alle i familien bærer på flere lag av tap. Tapet av hjemmet som forsvant sporløst, og av venner de kanskje aldri ser igjen. Tapet av den heltemodige hunden deres, Guchi, som ble igjen i Kherson da de flyktet. Tapet av hverdagsøyeblikkene og livet de en gang hadde. Kontrasten blir spesielt tydelig i juletiden.
For oss betyr julen å kunne samles rundt bordet, helefamilien – men vi blir stadig tvunget til å løpe opp og ned trappene på grunn av bombing. «Etter et angrep står vi ofte uten både strøm og vann», forteller Tetiana.
Hun klemmer 6 år gamle David, som var litt over ett år gammel da de første bombene falt over Kherson. Frykten har preget hver eneste jul han kan huske – men i år finnes det et lite lysglimt å se frem til. Det snakkes om en julepakke, fylt med festmat og leker. En gave fra et land langt mot nord. Midt i all frykten David bærer på, er det også rom for lengsel.
Bli barnas lyspunkt i mørket – gi bort en julegave!

Krigens mange ansikter. Krigsårene har etterlatt seg sår, selv hos dem som virker uskadd. Møt noen av barna i familien Hrytskov.
David, 6 år gammel.
Da han var 15 måneder gammel, hadde David allerede begynt å snakke, men etter det første bombetoktet sluttet han brått. Førstnå – etter utallige timer med psykolog og logoped – har han så smått begynt å bruke ord igjen.

Snizhana, 9 år gammel
Noe brast inni henne da en rakett fór over hodet på henne. Hun mistet evnen til å snakke, hendene skalv uavbrutt, og hun begynte å tisse på seg. Hun klamret seg til moren sin som om hun var en redningsbøye i et stormfullt hav.

Violetta, 19 år
I kjølvannet av krigen har hun pådratt seg tre hjernerystelser som krever jevnligmedisinsk behandling. Hun sliter med alvorlig angst og gjentakende panikkanfall.

Maksym, 20 år
Livet i et krigsherjet land er krevende for en ung mann med cerebral parese. Før 2022 fikk han gratis hjelp i form av medisiner og ortopediske sko. Nå får han ingenting. Han kan ikke bringe seg selv i sikkerhet når bombene faller, så familien må alltid være ved hans side.

Bli barnas lyspunkt i mørket – gi bort en julegave!



