Monica er åtte år og deler seng med seks andre personer. Dels for at hun aldri har hatt en egen seng. Dels for at det er slik familien holder varmen når vinternattens kulde trenger inn i hjemmene deres.

Vi befinner oss i østre Romanias fjelltrakter der minusgrader kommer som bestilt hver vinter. Klimaet minner om den som i årets første måneder også treffer Norge og som får oss nordmenn til å krype innomhus i vente på våren.

Monica lengter også etter våren, men hun har ikke noe varmt og tett hus som beskytter henne når kulden er som verst. Visst har de fleste fire vegger og tak, men i Norge hadde nok husene deres knapt nok blitt godkjent som uthus. Inntrykkene er sterke for Star of Hope sin medarbeider som er på besøk i Romania. Ved vinduer, dører og i hjørner ser man hvordan kulden har trengt inn i huset.

Mellom innertak og yttertak er det åpent så vinden blåser rett igjennom og drar med seg regn og snø. Inne er det fuktig, trangt og mørkt. Her finner du ikke så mye som en glødelampe, for elektrisitet har huset aldri hatt. Og der, i mørket, bor Monica med sin familie: Mamma Lia, pappa Aurel, tre eldre brødre og sin seksårige lillesøster Paula som springer barfot over et kaldt betonggulv når Star of Hope sin medarbeider trer inn.

Om sommeren har huset bare to rom, og om vinteren har det ett rom. Da trenger hele familien seg sammen i det rommet hvor vedkomfyren er. Barna leter etter ved i skogen, men de kvistene de får med seg hjem brenner opp altfor fort. De rekker ikke å gi fra seg noe varme engang når det er som kaldest på vinteren.

På Star of Hope sitt dagsenter får Monica se glimt av et annet liv. Der blir hun alltid møtt av varme, rene opplyste lokaler. Der finnes det både vann, leker og pedagoger som hjelper henne med skolearbeidet. Siden hun begynte å komme til senteret i fjor har karakterene hennes blitt mye bedre, og det er ikke rart. Det er jo stor forskjell i å få hjelp med leksene i en opplyst bygning mot å prøve og løse skoleoppgaver selv med frosne fingre i et mørkt hjem.

-Jeg vil bli lærerinne når jeg blir stor, forteller hun. Samtidig vet hun at alle brødrene hennes allerede har måttet gi opp sine drømmer. Foreldrene deres hadde helt enkelt ikke råd til å ha dem på skolen, og sjansen er stor for at det også kan skje med Monica. Nå går hun bare annen hver dag, siden familien kun eier et sett varme klær og sko som hun og Paula må bytte på å bruke når de skal ut av huset.

Fortsatt har Monica drømmen sin, og vi skal gjøre alt vi kan for å hjelpe henne å nå den. Men først og fremst må hun overleve vinteren.


Bli den som varmer Monica!

Åtteåringen Moncia trenger varme. Det trenger også hennes lillesøster Paula, og alle andre barn som fryser og lider i vinterkulden.
Et kaldt barn trenger din hjelp.

VIPPS din gave til 11 576 eller sett inn penger på kontonummer 5005.06.89465

Merk gaven «VARME».

 

Dele med vennene dine: