Haitis statsminister har flyktet fra landet og gått av fra sin post. Landets hovedstad er i gjengenes vold, og de samme kriminelle gjenger har okkupert og plyndret Star of Hope sin skole i forstaden Rigaud. Fadderbarna våre som har flyktet, er blant de 700 000 haitiere som flykter innenfor landets grenser. Folket sulter, volden eskalerer og våre medarbeidere frykter borgerkrig. Hvordan har det gått så langt? Vi gir deg noen svar.

SE INNSLAG FRA MEDIA GJENNOM LENKENE NEDENFOR:

 -Nytt SVT-innslag om Haitikrisen (7.mars)

-Avisen Nordsverige intervjuer vår virksomhetssjef

-Se FNs svenske Haiti-sjef kommentere forholdene

-Se ett SVT-innslag om plyndringen av skolen vår (16.februar)

SLIK KAN DU HJELPE:

VIPPS «HAITI» til 11576 eller sett inn din gave på kontonummer 5005.06.89465

SISTE NYTT:

18.januar 2025 ble den fredsbevarende styrken i landet forsterket med ytterligere 213 mann og 5 kvinner fra Kenya. Statsminister Alix-Didier Flis-Aime´ lovpriste Kenyas selvoppofrelse og engasjement, og betonet viktigheten av denne nye utplasseringen:

«Disse forsterkningene markere et avgjørende steg mot å befri landet vårt fra kriminelle nettverk, og å gjenopprette freden her», sier han.

Den internasjonale styrken på plass på Haiti omfatter nå 808 personer.

17.januar 2025 rapporterte Unicef at nesten hvert åttende barn på Haiti er tvunget til å flykte i sitt eget land. Totalt handler det om en halv million barn på flukt, en økning på 48 prosent siden september 2024. På ett år har antallet tilfeller av overgrep, utnyttelser og seksuell vold økt med hinsides 1000 prosent. Samtidig beregnes det at tre millioner barn på Haiti er i behov av humanitær hjelp.

 4.januar 2025 kom det ytterligere 75 soldater fra Guatemala med et amerikansk militærfly til Toussaint Louverture International Airport. Dette økte det totale antallet soldater fra Guatemala i styrken til 150. Alle forsterkninger kommer fra Guatemalas militærpoliti, sier en uttalelse fra regjeringen i Guatemala. De nyankomne soldatene ble ønsket velkommen av blant annet Godfrey Otunge, den kenyanske befalen over den multiinternasjonale styrken. Personalstyrken i MMSS økte dermed med 36,5% på 48 timer. Den omfatter nå 590 politimenn og millitære: 400 kenyanere, 150 fra Guatemala, 8 fra Salvador, 6 fra Bahamas, 24 fra Jamaica og 2 fra Belize.

3.januar 2025 ankom 75 soldater fra Guatemala for å forsterke den fredsbevarende styrken på Haiti.

17-23 desember 2024 delte Star of Hope ut etterlengtede matkasser til totalt 1 500 familier i byene Bois Negresse, Hesse, Dano og Marigot. I sammenheng med dette ble det også organisert julefester for elevene våre.

22.oktober 2024 talte Maria Isabel Salvador til FNs sikkerhetsråd om det den store krisen på Haiti. Salvador har tittelen «Special Representative of the Secretary-General for Haiti and Head of the United Nations Integrated Office in Haiti (BINUH)”.

“Siden sist jeg talte for rådet I juli har situasjonen på Haiti dessverre forverret seg», innledet hun. Haiti har nå 700 000 interne flyktninger, en økning på 22 % på tre måneder. FNs væpnede innsats i landet ble av Maria Isabel Salvador beskrevet som «grovt underfinansiert».

HER KAN DU SE FOREDRAGET HENNES.

3.oktober 2024 gjennomførte mafiamilitsen et brutalt angrep på byen Pont-Sonde´ som endte med en massakre der 115 mennesker døde. Gjengen forsetter å ekspander utenfor hovedstaden Port-au-Prince, og har også begynte å angripe sivile båttransporter ute til havs. Utenlandske besetninger har blitt kidnappet, noe som har fått internasjonale transportfirma til å bryte sine leveranser med Haiti.

25.juni 2024 landet ca.200 kenyanske politi på Toussaint Louverture International Airport utenfor Port-au-Prince. Deres ankomst markerer starten på FNs militære inngripen i landet. Haiti beregnes nå å ha 578 000 internflyktninger, en økning på 60 % siden i mars. FN-organet FAO (Food and Agriculture Organization) advarer mot at hungersnøden på Haiti kommer til å fortsette å forverre seg mellom juni og oktober 2024.

9.mair 2024 rapporteres det at 900 skoler i Haitis hovedstadsområder har blitt tvunget til å stenge. Derimot er Star of Hope sine 6 aktive skoler åpne. Amerikanske soldater har ankommet landet for å styrke sikkerheten omkring flyplassen i Port-au-Prince og bygge opp en base for den internasjonale styrken som ankommer.

Første uken i oktober 2024 delte Star of Hope ut ryggsekker og skolemateriell til elevene på våre seks aktive skoler.

I september 2024 malte Star of Hope skolene sine foran skolestarten for å styrke bygningenes motstandskraft mot regn og vind, samt forlenge bygningenes levetid. Samme måned delte vi ut skoleuniformer som barnas familier sydde selv.

30.april 2024 utpekte Haitis nye overgangsråd den tidligere senatordstyreren Edgar Leblanc Fils til rådets leder og landets overgangspresident. Den tidligere idrettsministeren Fritz Belizaire utfyller rollen som tilfeldig statsminister.

25.april 2024 ble de ni medlemmene i Haitis overgangsråd tatt i ed. Rådets oppgave er å tilrettelegge for et demokratisk valg i 2025.

11.april 2024 rapporterte FN at antall internflyktninger fra hovedstaden har økt til 90 254 personer.

31.mars 2024 rapporteres det at 18 av 21 sykehus i hovedstadsområdet er enten stengt eller ubrukelige. Flere karibiske land forbereder seg nå på å sende egne tropper når den kenyaledete FN-styrken ankommer Haiti.

12.mars 2024 leverte Haitis statsminister Ariel Henry sin avskjedssøknad.

11.mars 2024 holdt landene i Den Karibiske Gemenskapen (Caricom) et møte med FN i Jamaica der også USAs utenriksminister Anthony Blinken deltok. Agendaen var å diskutere hvordan man kan innstille et stabilt demokratisk styre på Haiti.

10.mars 2024 tildelte IDP (Inter-American Development Bank) en donasjon på 160 millioner dollar til matdistribusjon, helsepleie og utdanning på Haiti.

9.-10. mars 2024 forsøkte de gjengkriminelle å storme innenriksministeriet og innføre utgangsforbud etter at tusenvis av fanger hadde rømt fra landets to største fengsler. Masseflukten ble muliggjort av omfattende frihetsaksjoner ledet av de kriminelle gruppene som kontroller 80 % av hovedstadsområdet.

1.mars 2024 undertegnet Haiti og Kenya en langsiktig plan om politi-og sikkerhetsspørsmål. Dermed er Kenya ett steg nærmere å lede den multiinternasjonale fredsbevarende styrken som FN planlegger å sende til Haiti. Kenyas konstitusjonsdomstol har krevd en bilateral avtale mellom landene for at oppdraget skal kunne skje i enighet med Kenyas team.

BAKGRUNN: PLYNDRINGEN AV RIGAUD

Star of Hope sin skole i Rigaud har ønsket barn velkommen i 35 år, og utviklet seg til vårt aller fineste prosjekt på Haiti. Nå er skolen i mafiaens vold. Når gjengen 400 Mawozo gikk gjennom området etterlot de seg store ødeleggelser.

Telefonmasten har blitt rivet ned, sykehuset har blitt stengt og markedsplassen er forlatt. Pastor Samsons kirke som ble bygd av vår moderorganisasjon Teltmisjonen i 2013 står tom. Terroren i Rigaud har drevet 90 prosent av familiene til å flykte fra sine hjem. Tony Boursiquot, feltansvarlige for Star of Hope beskriver situasjonen slik:

«De kriminelle gjengene har okkupert skoleområdet, plyndret alt av verdi og ødelagt det de ikke ville stjele. Skolegårdens grind ligger veltet. Ødelagte møbler, sønderrevet skolebøker og knuste tallerkener ligger spredt utover skolegården der barna pleide å leke. Fadderbarna våre har fått se at hjemmene deres er beslaglagt, plyndret eller nedbrent. De er traumatiserte av å se nære og kjære bli drept fremfor øynene deres.»

BAKGRUNN: HAITIS FERD MOT KAOS

-Ikkeeksisterende hær. Siden 1804 har Haiti opplevd 32 militærkupp. I 1994, for å få slutt på dette, ble hæren oppløst. I 2017 ble beslutningen endret, men gjenoppbyggingen går sent. Samtidig er antall politi få i forhold til folkemengden. I praksis utgjør Haitis kriminelle gjeng i dag den sterkeste væpnede gruppen i landet.

-Presidentmord. Den folkevalgte presidenten Jovenel Moise ble myrdet i sitt eget hjem av utenlandske leiesoldater i 2021. Siden da har landet manglet president og styres av statsminister Ariel Henry i påvente av et nytt presidentvalg som stadig skyves lenger frem.

-Sviktende demokrati. Det har ikke blitt holdt presidentvalg på Haiti siden 2016. Haiti skal ha 119 folkevalgte representanter i kongressen og 30 i senatet. Den siste representanten forlot sin post i januar 2023, så i dag har Haiti ingen folkevalgte politikere.

-Okkupert hovedstad. Haitis maktvakuum har blitt utnyttet av kriminelle gjenger som har tatt over byer og blokkerer veier. 80 prosent av Haitis hovedstad Port-au-Prince kontrolleres i dag av kriminelle gjenger. Regjeringen har forlatt byen.

-Økte priser. Anarkiet rammet samfunnets mest grunnleggende funksjoner. Når gjengkoalisjonen G-9 okkuperte bensinstasjonen Varreux høsten 2022 økte bensinprisen til 157 kr.per liter. 80 % av Haitis befolkning lever på mindre enn 20 kroner per dag. Prisen tilsvarer altså en månedslønn for 4 liter bensin.

Hungersnød. Hvert andre barn på Haiti kan ikke regne med å få i seg mer enn ett måltid mat om dagen. Fattigdommen er størst på landsbygden, men med dagens situasjon så er det byens innbyggere som lider aller mest av matmangel. Maten produseres jo på landsbygden og kan ikke lengre transporteres derifra på grunn av gjengenes veiblokkader.

En kidnapping hver tredje time. I 2023 alene skjedde det 3000 kidnappinger på Haiti. De har blitt en viktig inntektskilde for gjengene. Til og med vår feltansvarlige, Tony Boursiquot har fått en pris på hodet sitt. De kriminelle tror at de kan kreve en stor løsepenge for han ettersom han jobber for en utenlandsk organisasjon. De holder utkikk etter bilen og registreringsnummeret hans, så nå reiser Tony mellom skolene våre på motorsykkel, og bytter kjøretøy langs veien.

-Ett mord hver time. I 2023 ble det rapportert 4700 tilfeller av mord og drap på Haiti.

-Forsinket FN-innsats. FN har planlagt å sende en fredsbevarende styrke til Haiti ledet av Kenya. Men Kenyas høyeste domstol meddelte i januar at det er ukonstitusjonelt å sende kenyansk politi til Haiti. På grunn av dette ble FN-innsatsen forsinket.

-Gateprotester. I februar 2024 har skoler blitt holdt stengt rundt om i Haiti i samband med landsomfattende streiker og gateprotester organisert av den tidligere rebell-lederen Guy Philipe.

-Terror mot sivile. Gjengene terroriserer sivilbefolkningen i de områdene der de tar seg til rette. Pastor Jean Samson Pierre i Rigaud forteller:

«Gjengenes fremgang preges av mord, vold, kidnappinger, voldtekter og masseavrettelser. De er bevæpnet med automatvåpen, våpen ment for krig. De har også kniver, macheter, økser og bensinfylte beholdere som de bruker for å tenne på hus og annet.»

-Innbrudd og voldtekter. Ett av fadderbarna som rømte fra Rigaud i tide før plyndringen, heter Dashna. Hun forteller at «gjengmedlemmer brøt seg inn hos familiene på nettene. De bandt fast mennene med rep slik at de kunne voldta konene og døtrene deres. Vi var veldig redde for å bli neste offer. En dag bestemte foreldrene mine seg for å forlate huset og alt vi eide.» Dashna og hennes familie tok seg frem til Star of Hope sin skole i byen Boyer lengre nord i landet.

-Kampen fortsetter. Star of Hope driver 6 skoler til på Haiti. Samtlige ligger på landsbygden utenfor rekkevidden av gjengvolden. Der fortsetter vi arbeidet aktivt med utdanning, vannprosjekter, redskapsbibliotek, buskapsutdeling og utdeling av såkorn. Vi setter vårt håp til at FNs fredsbevarende styrker snart skal ankomme og lykkes med å skape orden igjen i landet. Den dagen sikkerheten tillater det, så vender vi tilbake til Rigaud for å bygge opp igjen prosjektet vårt der på nytt.

OM ARBEIDET VÅRT

Star of Hope er mest sannsynlig den eneste norske bistandsorganisasjonen som fortsatt driver fast virksomhet på plass i landet. Det har vi gjort i 46 år. Vi har ansvar for 7 skoleprosjekt på Haiti; seks i byen og en i forstaden Rigaud utenfor Port-au-Prince- Det er skolen i Rigaud som har havnet i skuddlinjen denne gangen.

OM ARBEIDET VÅRT I RIGAUD

Star of Hope har vært på plass i Rigaud siden 1989. Over 5000 barn har fått sin utdanning her takket være skolen vår. Vi har også delt ut buskap, finansiert brønnboring, vannpumper og rensesystem for vannet. Etter jordskjelvet i 2010 ble skoleområdet i Rigaud bygget opp igjen med nye skolebygg, kjøkken, matsal, bibliotek, datasal, vannkiosk, vaskestasjon og lekepark.

HAITIS SISTE KRISER

2010 Jordskjelv med over 300 000 dødsofre

2016: Orkankatastrofe med 600 døde og 140 000 hjemløse.

2020: Pandemien lamslår landet.

7.juli 2021: President Moise ble myrdet.

14.august 2021: Jordsskjelv med 2 300 dødsofre.

Juni 2023: Landsomfattende oversvømmelser

2024: Anarki og hungersnød

 

GI BARNA EN GAVE PÅ VIPPS 11576 merket «Haiti»

Gi en gave >>>

Dele med vennene dine: