Storbyområdet São Paulo i Brasil har to ganger så mange innbyggere som Norge. 484 av disse går hver dag på førskolen til Star of Hope i Vila Medeiros. En av dem henger i armene mine. Jeg setter meg ned med gutten på fanget, som om det var den mest naturlige ting i verden, i det øyeblikket føles det slik for meg også.
[perfectpullquote align=”right” cite=”” link=”” color=”” class=”” size=””]«En liten jente låner penn og papir av meg, og går løs på det med hjertets lyst.» [/perfectpullquote]En liten jente låner penn og papir av meg, og går løs på det med hjertets lyst. Og når hun har tegnet litt, gjør hun det klart at det er hennes tur til å sitte på fanget. Fotografen Daniel og jeg trives så godt sammen med disse barna i klasserommet, at vår guide, Clayton, fra Star of Hope Brasil, gir opp å lete etter oss. Jeg ble kidnappet i ordets rette forstand – «nappet av kids».
Ute i korridorene hører jeg lyden av Disney-filmene «Hercules» og «Skjønnheten og udyret», og barna synger flittig med på sangene. Ute i bakgården blir vi overdøvet av latter fra skolens lekeplass. Jeg tenker at jeg ikke ville nølt et sekund med å ta mine egne barn på denne skolen. Skolen minner om en normal skandinavisk skole, men en ting er veldig annerledes…
Virkeligheten utenfor
Det høye gjerdet rundt skolen er ikke bygget for å holde ungene inne på området, men for å holde farlige bander borte. Plutselig ser jeg noen alvorlige menn på utsiden – tegnet på at alt ikke er så idyllisk denne dagen likevel. Et blikk flakker og en lærer går med raske skritt gjennom korridoren.
Etter hvert begynner foreldre å dukke opp for å hente sine barn, til tross for at skoledagen har nesten to timer igjen. De små barna skal hjem til en annen virkelighet, til slummen der mafiaen regjerer, og hvor familier er avhengig av narkotikakongenes beskyttelse, fra en krig med politiet.
Venter på tryggere tider
– Vi må dra snart, sier Clayton. – Mafialederen i dette området ble drept i natt og folket her[perfectpullquote align=”right” cite=”” link=”” color=”” class=”” size=””]«Vi har fått advarsler og blitt bedt om å stenge skolen tidligere slik at ingen skal kommer til skade.»[/perfectpullquote]
tror at det var politiet. Alle frykter at det vil bli kaos og opprør i nabolaget i kveld. Vi har fått advarsler og blitt bedt om å stenge skolen tidligere slik at ingen skal kommer til skade.
Situasjonen får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg. Jeg prøver å forstå hvordan barneklemmer og latter, mord og hevn kan være del av den samme hverdagen.
På vei ut av skolen ser jeg en ung dame som sitter svakt opplyst i et lite rom og leser eventyr for storøyde, stille og alvorlige barn. Jeg håper hun får tid til en lykkelig slutt, slik det ofte ender i fantasiens verden.
– Vil du ha litt te eller juice? Resepsjonisten som stiller spørsmålet har ikke hastverk. Det er fortsatt tid. Jeg takker ja, og drikker juicen min i fred og ro, mens jeg venter på tryggere tider.