På kjøkkenveggen henger et bilde av Amairiel. Etter at Hege Andersen (37) og Geir Andreasen (51) kom hjem, har hun blitt familie som de tenker på hver dag.
– Vi vurderte å reise på en tur til Filippinene i fjor, men det var først da en kollega av meg skulle gifte seg at vi fikk muligheten, forteller Hege mens tankene flyr tilbake til den begivenhetsrike turen.
Imponerende arbeid
Kontrastene til hjemstedet, Fister i Ryfylke var store. Heten i det tropiske klimaet slo mot dem da de gikk ut av flyet. I gatene myldret det av mennesker, mopeder og biler. Også i skolegården var det høyt aktivitetsnivå, men der inne hersket det en annen ro og orden enn i gatene utenfor.
– Jeg ble imponert over hvor veldrevet arbeidet var, og ikke minst hvor mange barn de hjelper ut av fattigdom hver eneste dag. Spesielt hvordan leder Gani Corûna og hans familie gir av seg selv for å hjelpe andre. Å se arbeidet med egne øyne har blitt til stor inspirasjon for oss, sier hun.
[perfectpullquote align=”full” cite=”” link=”” color=”” class=”” size=””]– Jeg ble imponert over hvor veldrevet arbeidet var, og ikke minst hvor mange barn de hjelper ut av fattigdom hver eneste dag. [/perfectpullquote]
Familie i uråd
Sterkest inntrykk fikk de likevel i møte med Amairiel. Det ble en vekker da de forstod hva familien ofret for at hun skulle fortsette på skolen.
– Gani fortalte at familien var kastet ut av boligen sin fordi bygningen skulle rives. Den alternative boligen de ble tilbudt, var ikke noe reelt alternativ, den lå så langt borte at Amairiel ikke kunne fortsette på skolen. Faren ville heller ikke ha mulighet til å fortsette i jobben, forteller Hege.
Familien bodde midlertidig i skuret til Amairiels tante, like over gata fra skolen.
– Da jeg spurte hva de skulle gjøre da søsteren kom tilbake og trengte huset selv, ble mora til Amairiel tom i blikket og svarte med et skuldertrekk. Det var ingen løsning. Det var for dyrt med ny bolig og hun kunne ikke jobbe fordi hun måtte ta seg av sin døvstumme sønn.
Viljesterke mennesker
Under bilturen tilbake til hotellet, spurte de Gani om det var mulig å finne bosted nær skolen og hva det ville koste. Svaret de fikk var nesten ikke til å tro.[perfectpullquote align=”right” cite=”” link=”” color=”” class=”” size=””]Likevel ble de slått av hvor lite stakkarslige menneskene rundt dem var. De møtte stolte, viljesterke mennesker – foreldre som ville gjøre alt for at datteren skulle få gå på skolen.[/perfectpullquote]
– Denne utopien, som det var for familien, ville koste 450 kroner i måneden. Min mann og jeg så på hverandre, og ble med ett blikk enige om å betale det familien ikke hadde råd til selv. Den summen sløser vi bort hjemme i Norge. Det er en enkel prioritering, sier hun.
Turen til Filippinene ble et vendepunkt for Hege og Geir, og et møte med en ny familie og en ny verden. Bildet på kjøkkenveggen fikk nytt innhold; ei sprell levende jente midt i slummen med vann opp til dørkarmen. Likevel ble de slått av hvor lite stakkarslige menneskene rundt dem var. De møtte stolte, viljesterke mennesker – foreldre som ville gjøre alt for at datteren skulle få gå på skolen.
