Han takket nei til en velbetalt jobb i utlandet for at i stedet hjelpe mennesker han ikke kjente i en by han knapt hadde hørt om. Der har Andrei, 27 år funnet sitt kall, han har startet ett ungdomslag i fotball- og samme år som Andrei kom til denne lille byen vant de fotballmesterskapet.
– Vi må nå frem til barna på deres nivå, sier Andrei.
Hver gang det kommer besøkende til ressurssenteret vårt i Murgeni løper de aller fleste barna til vedkommende og de bruker kaste seg om livet på dem. De stråler av glede og nysgjerrighet og de viser så tydelig på takknemlighet for senteret de får komme til. Barna kommer til senteret hver dag mellom 12-16 og de får lunsj servert hver dag kl 13. Før barna får spise har de lært seg at de skal vaske hendene. Maria, vår sjåfør og sosialarbeider i Star of Hope Romania, forteller oss at da barna var nye her kunne de nesten ikke vente med å få mat. De hadde ikke tid til å vaske hendene, ikke stå i kø og det ble ofte knuffing og bråk. I dag har barna lært seg at de skal vaske hendene, stå fint i kø og de har mer humor og mer tålmodighet med hverandre.
En av nøkkelpersonene bakom denne forandringen er ungdomslederen Andrei Morisca. Han har studert på universitetet i Iasi samtidig som han representerte byens collagelag i volleyball, men han kjente at verken en idrettskarriere eller et liv bak ett kontor var så fristende.
– Jeg kjente at jeg ville gjøre noe for å hjelpe andre, og jobbe som frivillig i andre byer. Jeg fikk tilbud om en høyt betalende jobb i Belgia, med bil og alt, men jeg kjente at det ikke var noe for meg. Jeg vil være i Romania.
To uker etter Andrei hadde takket nei til jobben dukket enda ett nytt jobbtilbud opp. Han fikk høre om vårt ressurssenter for romerske barn i Murgeni. Andrei snakket med Aura Vatamaniuc som er ansvarlig for Star of Hope Romania. Hun overbeviste Andrei med ordene ”du er akkurat den vi trenger”. Og snart viste dette seg å stemme.
– Det var flere som advarte meg mot å jobbe med romere, men når jeg kom hit kjente jeg mer og mer hvor mye jeg likte å jobbe med disse barna. Barna er ikke som de vokse, så vi må frem til dem på deres nivå. Vi hadde problemer med visse elever som ikke ville høre på oss, men da begynte jeg og mine kollegaer å tenke ut andre måter vi kunne kommunisere med dem på. Vi bygde opp ett system med gule og røde merker, for bra og dårlig oppførsel, som barna fikk sette i sine skolebøker. Merkene kunne de bruke for å kjøpe litt godsaker i en liten kiosk som vi åpnet på senteret. Snart begynte barna å konkurrere med hverandre om hvem som kunne få flest merker.
-Jeg har en idrettsbakgrunn, så jeg begynte å spille fotball med dem, og jeg så at de virkelig satte pris på å lære seg spille av noen som kunne spille fra før.
Andrei startet to fotballs lag, ett for 7-13 år og ett lag for 14-16 år. I begynnelsen hadde de ikke fotballmål, men det hindret dem ikke i å utvikle seg fort.
– Jeg forsøker bygge ett lag for fremtiden, sier Andrei. De her barna har ikke de beste forutsetningene, men er det er ikke det viktigste. Det viktigste er at vi har hender, føtter og vi kan lykkes.
Denne innstillingen gav virkelig fremganger helt fra begynnelsen. I 2016 startet Andrei lagene og allerede i år vant laget en fotballturnering med ti andre rutinerte lag. Når ungdommene kom tilbake til Murgein returnerte de som helter i byen.
– Jag har en drøm, sier Andrei. Jag vil at de her barna skal få oppleve noe mer, og kjenne at de klarer mer enn de hadde trodd tidligere. Jeg ser på barna at de vil utvikles. Alle klarer det ikke akkurat nå, men de stiller spørsmål og de lytter på våre råd”. Med Andrei på plass i Murgeni finns det virkelig et håp for neste generasjoners romere.