21 år i strekk har hun kjempet for å gi fadderbarna våre en bedre oppvekst enn den hun fikk selv. Møt Charity Frempong, hjernen og hjertet bak de siste årenes fremganger i Ghana.

Charity vokste opp på 80-tallet i en fattig ghanesisk familie. Hennes pappa var sjåfør og mamma solgte maisretten Kenkey på markedet.

-Det var ikke lett for foreldrene mine å forsørge seks barn, sier hun.

En dag, da Charity gikk i fjerde klasse, ble pappaen hennes plutselig alvorlig syk.

-Jeg husker de fortalte meg at pappa var død, sier hun. Jeg husker hvordan jeg sprang knust ut av hjemmet vårt, og hvordan de fulgte etter meg. Jeg elsket pappa så høyt.

Etter dette ble livet deres vendt på hode. Charitys mamma kunne ikke forsørge henne uten hjelp, så Charity måtte flytte inn hos en gift søster i Kumasi. Som 16-åring etter endt grunnskolegang, ble hun sendt videre til sin eldste søster som drev et enkelt gatekjøkken i Accra. Der måtte Charity jobbe hardt for å betale sin egen skolegang.

-Oppveksten min har gjort meg til den jeg er i dag, sier hun. Den rustet meg med mot og selvtillit. Jeg innså at jeg måtte stå på egne ben, og at jeg kunne klare det.

Hun ble formet av sin fars bortgang, men også av tiden de hadde sammen.

-Pappa lærte meg at jeg aldri måtte lure eller utnytte andre mennesker. Det har jeg aldri glemt.

Etter gymnaset hadde hun ingen penger til en universitetsutdanning. I stedet jobbet Charity på gatekjøkkenet og sparte penger til et sekretærkurs. Etter eksamen så hun en jobbannonse i avisen. Den organisasjonen som søkte etter sekretær, var Star of Hope Ghana.

-Å jobbe innen bistand var ingenting jeg hadde tenkt på tidligere, sier hun. Men når jeg begynte i jobben, så jeg at jeg hadde potensiale til det.

Den nye jobben førte Charity på sin første og hittil eneste utenlandsreise: Til Kärrsjö, til Star of Hope Sverige sitt hovedkvarter. Hun ler av minnet.

-Det var sensommer, men det var kaldt for meg! Jeg stod med hendene i lomma hele tiden, og jeg klarte ikke å sove for det ble jo aldri natt.

Representanter fra alle Star of Hope sine prosjektland samlet seg her i Kärrsjö.

-Alle vi som møttes der hadde en følelse av samhold. Jeg ble inspirert av å se hvordan Star of Hope Romania jobbet, hvordan Kenya gjorde arbeidet sitt.. jeg lærte mye av denne turen. Og når jeg kom hjem savnet jeg den fredfulle atmosfæren i Sverige. Til og med trafikken var lydløs der, det var ingen som tutet.

Etter 13 år som sekretær, så Charity potensialet for å utvikle prosjektene. Men hun hadde ikke makt til å gjennomføre ideene. Det endret seg i 2016 da Star of Hope sin styreleder, Roland Sjôlander besøkte Ghana.

-Jeg ble stum, målløs og sjokkert. Jeg hadde aldri tenkt tanken på at jeg skulle bli sjef. Men da de tilbød meg jobben, kjente jeg at dette var Guds plan for meg.

Charitys første steg var å melde seg på et universitetskurs i administrasjon for å bli bedre skikket i sin nye jobb. I løpet av de åtte årene som har gått, har hun utviklet hver del av virksomheten i Ghana. Innen gjeldene budsjett har hun lykkes med å ruste opp alle skolene, fornye studiemateriell, videreutvikle lærere og doble antall måltider som barna får hver skoledag. Hun utfører arbeidet med ordene fra pappa som ledestjerne.

-Å være Star of Hope sitt ansikt utad er et stort ansvar, fastslår hun.

Det ansvaret klarer hun utmerket.

Dele med vennene dine: