Som barn elsket jeg når snøen kom, og som voksen er jeg fortsatt like glad i den! Her i Fåvang i Gudbrandsdalen har vi rikelig med snø om vinteren. Barna mine på 11, 9 og 7 år finner frem akebrettene sine og lager snøengler og snømenn så fort snøfnuggene begynner å dale. Jeg deler den barnlige gleden over det vakre snøhvite teppet, og koser meg med å gå på ski rundt i hagen. Den gleden kan jeg og familien min unne oss siden snøen ikke utgjør en fare for oss fem. Vi har et varmt hus, varme vinterklær, og min mann har traktor og kan måke snøen bort fra veien.
Langt i fra alle har det slik.
Forutsetningene for våre romvenner i Romania er dessverre en helt annen en min. Hvert år når kulden setter inn, bærer den med seg reelle bekymringer for blå lepper, iskalde føtter og sviktende hustak. De barna som mangler klær, sko og ved og et varmt og et godt hjem kan ikke glede seg over den første snøen.
Da min kollega, Ulrika Kallin Eriksson, besøkte landsbyen Dimancheni i Romania før jul hadde snøen allerede kommet. Hun så nøden i byen og forteller hvordan det skar henne i hjertet. Hun så uroen, redselen og håpløsheten. Men hun fikk også besøke en familie som har fått hjelp av Star of Hope. Der ble hun ønsket velkommen av barn som utstråler glede. Det var varmt i huset og alle vinduene var intakte. Både barna og foreldrene deres var overlykkelige for den hjelpen de har fått. Vår kollega ble svært glad for å se at de forvaltet hjelpen de hadde fått på en så god måte. Dette var en fryd å oppleve, forteller hun!
Men fortsatt er det mange som er i desperat behov for hjelp. Det siste vi hørte fra Denisas familie, var at all veden deres har tatt slutt.
Vi kan ikke redde alle, men vi kan redde en familie om gangen.
Vær med og hjelp oss å varme dem!
Gi en gave >>>
Hjertelig hilsen fra,
Lena Gallatin Løsnesløkken
