Mange husker sikkert bildene fra de fengselslignende barnehjemmene i Romania da Ceausescu falt i 1989. Det var institusjoner med store, enkle, kalde rom med strenge og ubarmhjertige ledere. Man kunne se og føle at dette var ste- der hvor det ikke fantes håp. Star of Hope sin virksomhetssjef i Sverige, Ulrika Kallin forteller fra da hun reiste til Romania rett etter at muren falt: «Jeg var ganske ung da, og jeg var ikke klar for hva som møtte meg. Jeg så barn med forvridde lemmer, fastbundet i sengen og som dunket hodet mot sengegavlen. Midt iblant dem fant jeg en gutt på tre år, uten synlig funksjonsnedsetting, som klamret seg fast til meg da jeg løftet ham opp. Han kastet armene rundt meg som om jeg var en livbøye på åpent hav. Han var fullstendig utsultet på nrerhet. Jeg bar rundt på ham helt til besøket var over. Det var grusomt å måtte ta vekk armene som holdt meg så hardt. Spørsmålet gnagde i hodet mitt:
Hvor lenge er det til noen gir ham en klem neste gang?
For Star of Hope sitt team som var i Romania i 1989 og så barnas lidelser, ble det åpenbart at de ikke kunne forlate dem. Tre tiår senere ser vi fruktene av vårt arbeid. Det som dere givere har oppnådd, sammen med oss, har gitt fantas- tiske resultater. Vi er utrolig stolte over at vi ikke ga opp. Vi ser alle forandringene, men det finnes fortsatt foreldre som hver dag må kjempe for sine barn. Vi kan ikke forlate dem nå – ikke når vi vet at vår hjelp betyr så mye.
Å se lykken hos et barn som etter år med rehabilitering ta sine første steg, eller si sitt første ord, er verdt hver eneste krone.
Til deg som har noen kroner å avse – gjør det!
Til deg som ikke allerede er fadder for disse barna – bli det!
Varme hilsener
Ragnar Løsnesløkken
Virksomhetsleder Star of Hope Norge