I løpet av mine snart 50 år i Star of Hopes tjeneste har jeg fått oppleve utvikling på mange fronter. Men det finnes også det som ser ut til å aldri forandre seg. I hvert hjem i hver by i hvert land, uansett år eller tiår, er og blir mønsteret det samme: Det er kvinnene som holder familien sammen. Det er de som sørger for at barna kommer seg til skolen, påkledd og rene. Det er de som lager mat, vasker opp, rydder, gjør rent og planlegger. Sist men ikke minst er det de som står igjen i de altfor mange tilfellene der fedre forlater sine familier.

Gjennom årene har jeg møtt disse heltene i Øst-Europa, Afrika, Asia, Sør-Amerika og i Karibien. De klager sjelden, kjemper alltid videre og går aldri tom for kjærligheten de øser over deres barn. Den kjærligheten gjør smerten enda værre når de ikke kan gi barna deres det de trenger.

Slik har alle foreldre det av og til, naturligvis — men der vi nordiske familier kjemper med barnas lekser, å kjøre barna til skole og aktiviteter, vennebekymringer, kjemper de mødrene jeg møter for at deres barn skal slippe å være sultne. Hver dag, rundt i verden, kjemper disse mødrene for sine barn — men hvem kjemper for dem?

Det vil vi gjøre. Denne måneden retter vi derfor hele vår innsamling til disse fantastiske mødrene. Jeg håper og tror at du vil være med å hjelpe — for til sammen kan vi virkelig gjøre en forskjell. Du kan sørge for at en utsatt mors liv kan bli litt lettere.

Ta sjansen: Hedre verdens mødre med en gave!

Lennart Eriksson,
Med-grunnlegger og utviklingsansvarlig

Send din gave med VIPPS 11576 til Star of Hope eller till kontonummer 5005 06 89465. Merk gaven: Verdens mødre

Moderkjærlighet i en Sovjet-ruin

I løpet av de siste årene har Faina mistet sin jobb, sin mann og det ene beinet. Nå kjemper hun for å ta vare på det mest dyrebare hun har: Sin sønn Artis.

I en skog i Latvia står en nedlagt soldatklinikk fra Sovjet-tiden. Innvendig er det mørkt, taket har sunket, veggene er dekket av plast, og den gamle vedovnen fyller luften med røyk. I snart tretti år har huset vært i forfall — og i tyve av dem har Faina bodd her. Hennes benprotese hjelper henne å halte gjennom rommene, og fortsatt reiser hun ut med sykkel gjennom skogen og til landeveien for å ta bussen til landsbyen Zalite. — Men ingen vil la meg jobbe hos dem ettersom jeg er amputert, sier hun oppgitt.

De trenger virkelig pengene, hun og Artis. Han var bare et år gammel når en buss rygget over han og hans mor. Hun klarte å beskytte ham, men mistet selv sitt ene ben. Fem år senere, når Artis var seks år, døde hans far. Nå, som niåring, viler et stort ansvar på ham. — Han hjelper meg så mye, sier Faina. Han lager mat, henter vann fra brønnen og hogger ved og bærer den inn.

Han sliter med språk og læring, og får derfor ekstra hjelp med det på skolen i Zalite som Star of Hope støtter. Kontrasten er enorm mellom skolens rene lokaler og hjemmets elendiget. Faina ønsker hun kunne gi sin sønn et bedre liv — men hun vet ikke hvordan. Hun er en av de tusentalls mødre rundt omkring i verden, som aldri får kjenne at de strekker til.

 

Dele med vennene dine: