”Når jeg våkner hver morgen takker jeg Gud for å ha gitt meg livet, og ikke bare liv, men en mulighet til å bli mor” – sier Natalya. Natalya er en 24 år gammel enslig mor til to sønner.
Da Natalya fikk sin første sønn Zhenya viste det seg at han hadde en diagnose kalt `cerebral parese”. Natalya hadde problemer med å akseptere at sønnen ikke var som alle andre barn, hun var redd for at noe skulle skje med ham og ble veldig bekymret for hans fremtid. Natalya forteller oss også at det noen ganger ble så vanskelig at hun ønsket å dø. Men da hun gikk for å se til Zhenya og når hun så han ligge der i sengen sin og sov, ble alle negative tanker borte. Natalya sier: ”Jeg skjønte at han ville dø uten meg eller han ville bli tatt til et barnehjem.”
[perfectpullquote align=”right” cite=”” link=”” color=”” class=”” size=””]”Mine sønner er unike”, sier Natalya. Jeg elsker dem veldig mye og jeg håper min kjærlighet vil være nok til å hjelpe dem til å forbli unike.[/perfectpullquote]
Etter 7 år besluttet Natalya og hennes daværende ektemann at de ønsket et barn til. Natalya og hennes daværende ektemann fikk en sønn, Ivan. Dessverre viste det seg at Ivan også hadde `cerebral parese”. Natalya og hennes daværende ektemann hadde levd godt, men mannen taklet ikke alt presset, så han forlot familien og Natalya var nå alene med å oppdra to sønner.
Natalya sier: ”som ung kvinne visste jeg ingenting om “ spesielle ” barn og hvordan jeg kunne hjelpe dem.” Men det var da Natalya hørt fra venner at det var en organisasjon som het BelAPDLiMI for barn og unge med funksjonsnedsettelser. De samler foreldre som seg Natalya, hvor de får være sammen på ulike helligdager. Hun lærte raskt om hennes rettigheter som mor til to barn med funksjonsnedsettelser og hvordan og hvor hun kunne få hjelp. Takket være de aktiv foreldrene i organisasjonen i Hviterussland, begynte barna å utvikle seg. Natalya forteller at uansett hvor fantastisk mor du er, trenger barna hjelp av spesialister. Etter å ha begynt å jobbe med Ivan og Zhenya har Natalya fått se hvor dyktig barna hennes er.
Zhenya får fysioterapi på senteret, og Zhenya liker å lytte til musikk og trene i bassenget. Zhenya kan ikke snakke eller ta hånd om seg selv fordi han har veldig svake hender.
Ivan går i barnehagen og får taleterapi. Han går på tærne og er veldig aktiv. Han liker å leke med biler og ønsker å bli sjåfør når han vokser opp. Sammen broren, liker han også å spille dataspill.
Natalya sier at mens barna hennes er i barnehagen og barneskolen får hun tid til å ta vare på seg selv. ”Nå har jeg tid til å hvile og kanskje gå en tur. Jeg er alenemor, og siden jeg oppdrar sønnene mine på trygd, har BelAPDLiMI sørget for at barna mine har blitt utstyrt med gratis bleier siden 2014. Og det er til veldig stor hjelp, siden bleier koster mye. Nå kan vi bruke de pengene på andre ting, for eksempel mat.
Siden barna trenger konstant rehabilitering, er Natalya veldig fattig. Men mest av alt, Hun gir aldri opp. I dag trenger barna en treningssykkel for å utvikle bena, siden Zhenya tilbringer hele dagen i en rullestol.
Takket være støtten fra Star of Hope gjennom mange år, kan i dag BelAPDLiMI hjelpe mange barn i Hviterussland. Takket være dette har Natalya fått en spesiell seng og Zhenya kan få kurs i trening ved Odessa rehabiliteringssenter.
”Mine sønner er unike”, sier Natalya. Jeg elsker dem veldig mye og jeg håper min kjærlighet vil være nok til å hjelpe dem til å forbli unike.
Skrevet av Susanna Vesteraas