I et hus av leire, plater og greiner bor Vivianne, Wisdom og mammaen deres. Pappaen deres har forlatt dem for lenge siden. Nå er moren, Elisabeth, tvunget til å jobbe i landbruket for 8 kroner om dagen, selv om hun er utdannet skredder. Det kan du forandre på!
Ghana. Åtte år gamle Vivianne og og broren hennes Wisdom bor i byen Gomoa Dominase, gangavstand til skolen som Star of Hope har drevet i 36 år. I hjemmet bor også tante Charity, men hun er syk og kan ikke jobbe. Alt ansvaret for familiens overlevelse hviler derfor på mor Elisabeth.
Familiens kjøkken er et enkelt ildsted under åpen himmel. Vivianne setter seg ned og rører i gryten. Hun har begynt å hjelpe meg med matlagingen, forteller mamma Elisabeth. Det trengs, for selv er Elisabeth ofte borte. Som daglønnet forlater hun hjemmet tidlig på morgenen og tilbyr sine tjenester til den som måtte ha behov for hjelp. Annenhver dag kommer hun tomhendt hjem. Når hun får napp er det som regel hos lokale bønder som søker arbeidskraft til å høste inn avlingene sine. Lønna for et dagsverk var 32 kroner, men høy arbeidsledighet og økonomisk krise har presset lønnene betydelig ned. De sier til meg: Du får 8 kroner idag, «take it or leave it». Jeg har jo ikke noe valg, sier Elisabeth.
Som et eksempel koster en liten pakke med tyggegummi 17 kr på den lokale bensinstasjonen. Det er to dagslønner for Elisabeth. Sånn burde det virkelig ikke være! I årevis jobbet Elisabeth hardt for å bli skredder. Hun lyktes med å ta utdanningen og skreddereksamen, men det har blitt med drømmen. Det er ingen som ansetter. Å starte sitt eget foretak krever egenkapital. En symaskin koster minimum 1 500 kroner. Det er mer enn Elisabeth tjener på et helt år, og hun har knapt råd til å kjøpe mat til barna. Alt handler om å overleve. Hun kjemper mot tårene. Pappaen min var mye syk under oppveksten min, og det gjorde oss veldig fattige. Jeg ble derfor tvunget til å slutte på skolen i 6.klasse. Jeg jobber hardt for at barna mine ikke skal få samme tøffe barndom som jeg selv fikk. Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal få det til.
For Elisabeth virker drømmen uoppnåelig, men det er den ikke for oss som hører henne fortelle. En symaskin og litt stoff/tøy kunne forandret alt. Om Elisabeth fikk sjansen til å starte sitt eget foretak som skredder kommer hun til å slite mindre, tjene mer og ha råd til å la barna ta seg en god utdannelse. Datteren Vivianne bærer allerede på sin egen drøm: Å bli sykepleier. Jeg fikk kle meg ut som det på karrieredagen på skolen. Da skjønte jeg at det er rett jobb for meg, forteller hun.
Den beste måten å virkeliggjøre Viviannes drøm på, det er å virkeliggjøre Elisabeth sin drøm først. Som selvstendig næringsdrivende kan hun av egen kraft gi sine barn en lysere framtid.
Gi en gave >>>
