I 1970, samme år som Star of Hope ble grunnlagt, ble Marianne Holmström fadder til det første barnet på det første barnehjemmet. 46 år senere fikk hun endelig holde Paulo, den lille gutten som, takket være hennes støtte, har blitt en suksessfull familiemann.
Det hele startet med et teltmøte i Eksjö hvor Marianne kjøpte en LP-plate av evangelisten Åke Joelsson. Platen inneholdt en forespørsel om å bli fadder for et barn på det nyopprettede barnehjemmet Hoppets Stjärna i Brasil.
– Jeg tok kontakt og sa at jeg gjerne ville bli fadder. Og da var det dette barnet, som Erik Gunnar hadde ønsket velkommen i armene sine et år tidligere.
Ja, lille Paulo viste seg å være det samme barnet som hadde inspirert Star of Hope sin grunnlegger Erik Gunnar Eriksson til å starte barnehjemmet. Et år tidligere hadde han besøkt slumområdet Francisco Sá i sin rolle som evangelist. Der hadde en ung mor overlevert sin døende lille sønn til Erik Gunnar og bedt ham om å be for guttens liv. Paulo overlevde mirakuløst, fikk en plass på barnehjemmet – og ble Mariannes første fadderbarn. År etter år fikk hun bilder, tegninger, julekort og morsdagshilsener.
– Det var alltid herlig å få en hilsen fra ham. Han ble mitt hjertebarn, så å si.
Paulo vokste opp parallelt med Mariannes tre egne døtre.
– Mannen min sa «så flott, nå har vi også fått en sønn!»
I 2016, 46 år etter den første kontakten, sto de ansikt til ansikt for første gang.– Det var helt fantastisk. Jeg fylte 70 år det året og hadde et ønske om å reise ned til Brasil, men da jeg ringte Star of Hope, fortalte de meg at de hadde invitert Paulo til Sverige.Marianne og Paulo møttes på Löttorps campingplass på Öland, av alle steder. På dette tidspunktet hadde Paulo giftet seg, fått to sønner og tatt på seg rollen som leder for et transportselskap. Uten et ord trådte han frem og omfavnet fadderen sin.
– Jeg opplevde det som en gave fra Gud at jeg fikk være en del av dette, sier Marianne.
55 år etter sin første gave fortsetter Marianne å gi månedlig støtte til Star of Hope sitt arbeid for barn i Brasil. Hun har også organisert sine egne innsamlingsaksjoner for organisasjonen, både på 60- og 70-årsdagen sin. Hun beskriver båndet sitt med Paulo som enda sterkere siden de møttes. I dag holder de kontakten via digitale kanaler som Messenger.– Da forrige VM ble arrangert, heiet jeg selvfølgelig på Brasil, sier Marianne smilende.
Fadderskapet har gitt meg og hele familien min så mye. Jeg skulle ønske flere kunne oppleve dette med sine fadderbarn. Jeg kan virkelig si dette: Bli fadder! Det bringer rikdom, både for fadderen og fadderbarnet.
