Ett av to prosjekter i Montes Claros, stedet hvor Star of Hope sin internasjonale virksomhet startet i 1970. På senteret får barna leksehjelp og snacks. Vi gir foreldrestøtte, holder foreldremøter og gjør hjemmebesøk. To ganger i uken deles det ut matpakker til 120 sårbare familier. Fotballskolen har tre treninger i uken. Vi arrangerer også andre aktiviteter for å engasjere barna og holde dem unna gatene.

PCB  (Projeto Comunitário Betel)
Prosjekttype: Førskole.
By: Montes Claros.Startår: 1990.
Omfang: 140 barn i alderen 0-6 år.
Leder: Silas Flávio Ferrari.
Fokus: Grunnskoleforberedende opplæring, matservering og matutdeling.

Star of Hope bygde barnehagen med Sida-støtte i 1990. Det er blant annet fin lekeplass på tunet og lekerom med innendørs ballbasseng. Barna får ett måltid og ett stykke frukt om dagen. Hver uke deles det ut matpakker til rundt tretti familier. Barnas foreldre tilbys også pedagogiske tiltak innen blant annet helse og pedagogisk barneoppdragelse.

NEASE (Nucleo Educativo Assisténcia Social Estrela)
Prosjekttype: Førskole.
By: Manga.
Startår: 1991.
Omfang: 90 barn i alderen 0-6 år.
Leder: Fernando Antônio Gonçalves.
Fokus: Grunnskoleforberedende opplæring, matservering og foreldreutdanning.

Manga ligger 276 km nord for Montes Claros. 70 prosent av førskolebarna kommer fra svært fattig bakgrunn og mange mødre er enslige. Alle barna på førskolen får mat og frukt. Leder Fernando jobbet på Star of Hope sitt barnehjem i Montes Claros på 80-tallet og var inspirert av den svenske pedagogikken.

Star of Hope-fotballskolen i Montes Claros ble startet i 2018 for å bekjempe et voksende problem: Unge gutter som drev rundt på gatene og ble dratt inn i avhengighet og kriminalitet. Resultatene for de som har gått på fotballskolen taler for seg selv. Ikke flere skolefrafall, ikke flere fengselsstraffer for ungdomskriminalitet.

To venner som gleder seg til hver treningsøkt er elleveåringene Luan og Rhuan. De går begge i sjette klasse og får studiestøtte ved Star of Hope-senteret. Rhuan er en hardtarbeidende gutt som kommer fra et veldig fattig hjem. På 12 kvadratmeter er tolv personer fra forskjellige generasjoner stuet sammen. Bestemoren min tar vare på meg og brødrene mine, sier Rhuan.

Bestemoren min har sviktende helse, og det er alltid pengemangel hjemme. Maten Rhuan får på senteret er derfor veldig viktig for ham.

Luans familie sliter også med å ha råd til det aller nødvendigste – men å spille fotball hos Star of Hope koster ingenting. Luan har både et talent for fotball og en kjærlighet til å lese.

– Mitt favorittfag er matematikk, og på fritiden liker jeg å lese bøker, sier han.

Takket være studiestøtten på senteret har han nå potensial til å ta høyere utdanning. Men det er tydelig at for elleveåringer som Rhuan og Luan er ikke akademisk suksess i sikte – i hvert fall ikke ennå. Når de blir spurt om drømmejobben, svarer de begge lynraskt: Fotballproffer!

Det stedet er Star of Hope sin barnehage.

BRASIL. Manga er en av de fattigste kommunene i delstaten Minas Gerais, og barna i barnehagen vår tilhører de fattigste familiene i Manga. Å sammenligne hjemmene deres med en søppelplass ville være urettferdig – fordi våre norske søppelplasser er i mye bedre stand. Mangas fattigste barnefamilier bor under slitte presenninger i trange, ustøe leirskur blant skrap, skitt og insekter. Området er også plaget av høy kriminalitet, rusmisbruk og vold.

Men to år gamle Louis glemmer alt om elendigheten hjemme når han leker i barnehagen vår. Hver morgen kommer han hit, hånd i hånd med sin elleve år gamle eldre bror Carlos, og blir ønsket velkommen av små venner som er ivrige etter å klemme ham. Da er mor Franciska allerede langt unna. Hun drar hjemmefra klokken fire. Sammen med andre mødre i landsbyen tar hun først en buss og deretter en lekter over elven. På den andre siden blir de plukket opp av en bil som kjører dem til en chiliplantasje. Der fyller de store sekker med chilipepper og får 6 kroner per fylt sekk. Det er på langt nok til å forsørge elleve barn – men Franciska har ikke noe annet valg.

Mennene i landsbyen, de som ikke har forlatt familiene sine ennå, søker dagarbeid på gårder på den andre siden av elven. Noen ganger er de borte hele dagen, noen ganger hele uken.

Altfor mange små barn blir stående uten voksne i Manga.

Det er nettopp derfor vi har valgt å være her.

På barnehagen vår får barna mat, frukt og forberedende utdanning inspirert av svensk pedagogikk. Og selvfølgelig mange muligheter til å leke.

– Det viktigste for meg er å vite at barna mine er trygge hos dere, sier Franciska.

Akkurat nå tar vi imot 90 barn i Manga. Mange flere står på venteliste – men det er rett og slett ikke plass til dem. I hvert fall ikke ennå. Et nytt bygg på samme sted ville forandret alt. Planen er satt. Med deres hjelp kan det bli virkelighet.

Gi en gave >>>

Det hele startet for 33 år siden med en idé: å spre litt juleglede blant ofrene for den bosniske krigen. Svensker og nordmenn kom sammen på en uforlignelig måte, og krigens ofre ble nådd av 70 lastebiler fylt med 1500 tonn julepakker. Dermed ble en tradisjon født som for mange nordmenn har blitt like selvsagt som ribbe, pinnekjøtt og “Tre nøtter til Askepott”. I dag pakkes julegavene våre på stedet i alle land, og takket være det kan juleglede nå familier over hele verden. Fra Argentina i vest til Filippinene i øst, fra Latvia i nord til Kenya i sør. De ser forskjellige ut i hver kultur – noen får esker, andre får poser eller kurver – men innholdet er alltid det samme: 100 % juleglede. Mat, godbiter og julegaver som lyser opp julen for de mest sårbare.

Lennart Eriksson, som selv kjørte pakker gjennom Bosnias ødelagte landskap den første julen, forstår hva denne tradisjonen betyr. «For disse familiene er gaven din som en varm omfavnelse», sier han. De får noe å samles rundt, å se frem til og å huske. Du gir ikke bare mat og leker. Du gir trøst, håp og den uvurderlige følelsen av å bli sett!

Redd julen med din julegave!
Hvert smil du ser på bildene er frukten av medmenneskers omsorg i juletiden. I dette øyeblikk drømmer barn i nød om å oppleve den gleden. De drømmer om en julepakke fra deg.

200 kr – rekker til en pakke med viktige basisvarer som mel, ris og hermetikk.
350 kr – rekker til en pakke med litt ekstra juleglede: Mat, hygieneartikler, noe godt å spise og en julegave.

Pakken din sender en trøstende beskjed til barna:
«Du er ikke alene. Vi ser deg, og vi bryr oss. Det er håp.»

Vipps «Julegave» til 11 576

Gi en julegave >>>

Det hele startet med et teltmøte i Eksjö hvor Marianne kjøpte en LP-plate av evangelisten Åke Joelsson. Platen inneholdt en forespørsel om å bli fadder for et barn på det nyopprettede barnehjemmet Hoppets Stjärna i Brasil.

– Jeg tok kontakt og sa at jeg gjerne ville bli fadder. Og da var det dette barnet, som Erik Gunnar hadde ønsket velkommen i armene sine et år tidligere.

Ja, lille Paulo viste seg å være det samme barnet som hadde inspirert Star of Hope sin grunnlegger Erik Gunnar Eriksson til å starte barnehjemmet. Et år tidligere hadde han besøkt slumområdet Francisco Sá i sin rolle som evangelist. Der hadde en ung mor overlevert sin døende lille sønn til Erik Gunnar og bedt ham om å be for guttens liv. Paulo overlevde mirakuløst, fikk en plass på barnehjemmet – og ble Mariannes første fadderbarn. År etter år fikk hun bilder, tegninger, julekort og morsdagshilsener.

– Det var alltid herlig å få en hilsen fra ham. Han ble mitt hjertebarn, så å si.

Paulo vokste opp parallelt med Mariannes tre egne døtre.

– Mannen min sa «så flott, nå har vi også fått en sønn!»

I 2016, 46 år etter den første kontakten, sto de ansikt til ansikt for første gang.– Det var helt fantastisk. Jeg fylte 70 år det året og hadde et ønske om å reise ned til Brasil, men da jeg ringte Star of Hope, fortalte de meg at de hadde invitert Paulo til Sverige.Marianne og Paulo møttes på Löttorps campingplass på Öland, av alle steder. På dette tidspunktet hadde Paulo giftet seg, fått to sønner og tatt på seg rollen som leder for et transportselskap. Uten et ord trådte han frem og omfavnet fadderen sin.

– Jeg opplevde det som en gave fra Gud at jeg fikk være en del av dette, sier Marianne.

55 år etter sin første gave fortsetter Marianne å gi månedlig støtte til Star of Hope sitt arbeid for barn i Brasil. Hun har også organisert sine egne innsamlingsaksjoner for organisasjonen, både på 60- og 70-årsdagen sin. Hun beskriver båndet sitt med Paulo som enda sterkere siden de møttes. I dag holder de kontakten via digitale kanaler som Messenger.– Da forrige VM ble arrangert, heiet jeg selvfølgelig på Brasil, sier Marianne smilende.

Fadderskapet har gitt meg og hele familien min så mye. Jeg skulle ønske flere kunne oppleve dette med sine fadderbarn. Jeg kan virkelig si dette: Bli fadder! Det bringer rikdom, både for fadderen og fadderbarnet.

Montes Clares i Brasil har en spesiell plass i vår historie. Her ble vårt aller første prosjekt født i 1970: Barnehjemmet som Suely vokste opp på. En av forgrunnsfigurene på 80-tallet var Maine Viklund Olofsson, og i dag er hun tilbake. I sin 75 års alder jobber hun frivillig, og hjelper blant annet til med fotballskolen. Allerede i 2019, ett år etter oppstarten, lyktes noen av de dyktigste guttene å vinne en lokal fotballturnering. Det er virkelig stort, med tanke på at Montes Clares har 400 000 innbyggere.

I dag deltar 65 barn, hvorav 14 av dem er jenter, i prosjektet.

-De får både fotballtrening og støtte psykologisk, forteller Maine. Vi har også begynt med leksehjelp og tilbyr dem mat.

Resultat: Ingen som dropper ut av skolen, ingen av dem har endt i ungdomsfengsel, 100 prosent glede. Et skikkelig hat-trick!

Suely og Maine i Brasil

Noen av barna og ungdommene på fotballskolen vår i Montes Clares i Brasil.

LATVIA. Snøen knirker under skoene når vi nærmer oss. Utenifra likner bygningen på et gammelt gårdshus med mosegrodd tak, men bak den slitne fasaden har fire familier trengt seg sammen i hver sin del av bygget. På et par rom i overetasjen bor Markuss med mamma Läsma, sin lungesyke lillebror Daniels og sin stefar Madars. Sju år gamle Markuss var bare to år når hans biologiske far forlot familien. Han satte dem i en vanskelig situasjon, men det kunne være verre. Hos mormor i underetasjen bor Markuss sine tre kusiner som har blitt forlatt av begge sine foreldre. Markuss har i det minste mammaen sin igjen.

-Han er det beste som har skjedd meg, sier hun med sønnen i fanget. Hver dag går Markuss fire kilometer, til og fra skolebussen, som tar ham med til skolen i Zalite. Jeg liker gymsalen aller best, sier han og ler.

– Og å synge, sier Läsma stolt. Markuss og Daniels synger og danser hele tiden, akkurat som jeg gjorde når jeg var liten. Jeg vant hver eneste sangkonkurranse jeg stilte opp i. Det har alltid vært en drøm å få reise rundt og opptre. Den drømmen har hun blitt tvunget til å legge bort. Hver dag jobber Läsma på en lokal bondegård fra 08.00-17.00. Det er en tøff jobb, og lønna er lav. Derfor dyrker hun også grønnsaker og poteter hjemme.

-Det er vanskelig å få pengene til å strekke til. Ved har blitt mye dyrere, og på vinteren må vi fyre hele tiden for å holde varmen. Veden brukes også til å varme badevann som hentes fra gårdsbrønnen. De må skynde seg å bade slik at alle rekker det før vannet blir kaldt.

En annen bekymring er Daniels, som har problemer med lungene.

-Når han var baby sluttet han å puste flere ganger, forteller Läsma. Jeg er fremdeles urolig for at noe skal skje.

Nå nærmer julen seg, og barna gleder seg, men Läsma får en klump i magen når hun tenker på det. Juletid, det er jo også kulden og mørkets tid. Vil hun klare å lage en lys høytid for barna sine?

Det kan du avgjøre.

Bli den som redder julen! Gi en gave >>>

I alle land i verden finnes det barn som Markuss. Barn som risikerer å bli skuffet over og ikke få være en del av julefeiringen. Vi vil gi dem en jul med forventninger, spenning, glede, julemat, godsaker og julegaver.

Alt dette kan de få i en julegave fra deg!

Spre julens lys der det er som mørkest

200 kr rekker til en pakke med viktige basisvarer som mel, ris og hermetikk.

350 kr rekker til en pakke med litt ekstra juleglede: Mat, hygieneartikler, noe godt å spise og en gave til de minste.

Juleglede med julepakker og deilig julemat er noe barn over hele verden lengter etter, og så inderlig ønsker at de får oppleve! Men fadderbarnet Markuss fra Latvia og hans familie som du kan lese om på www.starofhope.no, har knapt råd til å holde vinterkulda ute. Julemat og julepakker er noe familien hans og de andre familiene til fadderbarna i prosjektlandene våre ikke har råd til.

I jula feirer vi at Gud kom til jord født som et menneske i en stall i Betlehem. Jesus som selv opplevde å være både fattig, kald, redd og trist, viste inderlig medfølelse med alle han møtte som var i nød. Slik satte Jesus et eksempel for oss mennesker om å vise omsorg for andre, og være med på å spre verdens lys inn i en mørk og kald verden.

Bli med på å skape jubel og glede i tusenvis av fattige hjem ved å støtte Star of Hope sin innsamling til jul! Bli med på å gi utsatte barn gode minner for livet!

Lena Gallatin Løsnesløkken

Ja, jeg vil glede barna med en julegave >>>

Hvor blir julestemningen av når krigen herjer?

Hvordan får man et barn på flukt til å oppleve julens mirakel?

Vi fant en måte å løse det på for 30 år siden, da det skandinaviske folkets julepakker spredte glede blant ofrene for krigen i Bosnia.

Nå ser vi at historien gjentar seg. Ukrainas barn går mot sin første jul i skyggen av krigen, og vi ønsker å gi dem gleden tilbake.

Star of Hopes tradisjon med å dele ut julepakker startet med en nasjonal direktesending i Sverige i 1992. Via TV-programmet Cafè Umeå og dansebandet Svein-Ingvars nådde vår oppfordring ut til det svenske folket. Og med postens hjelp fyltes våre lastebiler av 20 000 gaver som var pakket med omsorg. Vår medgrunnlegger Lennart Eriksson reiste gjennom et krigsherjet Bosnia med sprengte bygninger og broer.

-Der reiste vi, og bad Gud om at ingen måtte skyte på oss. Det fungerte, sier han.

Lennart filmet blant annet en barnefamilie som fikk åpne en pakke fra Svein-Ingvars frontfigur Sven-Erik Magnusson.

-Den gleden… Det var helt ubeskrivelig!

Filmen ble brukte i SVTs oppfølgingsinnslag som Lennart avrundet med ordene «Nå kan ingen si at hjelpen ikke når frem! Send pakker!»

-Det var som å dra ut en propp, sier han. Innen året var slutt så hadde vi sendt ned 70 lastebiler med julegaver.

I dag, tre tiår senere sprer julegavene glede i så vel Europa som i Afrika, Sør-Amerika og Sør-Øst Asia. Dette er mulig takket være alle dere som sender penger øremerket til julegaver. For pengene pakker vi gavene på plass i hvert land og deler dem ut til forventningsfulle barn som har lengtet helt siden forrige jul.

-Vi vil glede disse barna igjen, men vi stopper ikke der: Vi vil også trøste krigens barn i Ukraina. Det vi har lært oss, er at hver julepakke bærer på et uskrevet budskap til den familien som mottar gaven:

«Verden har ikke glemt dere! Vi ser, vi bryr oss og vi etterlater dere ikke alene»

Gi en julegave >>>

Klikk på et bilde nedenfor for å se større bilder.