Helt siden den gang har vi i Star of Hope kjempet for disse barna.

Å frigjøre dem fra institusjonene, gi foreldrene deres muligheter å ta vare på dem – og å få landets myndigheter til å investere i dem. De siste tiårene har vi stolt kunne si at vi har vært med og formet en ny rumensk politikk med behovene til disse barna i sentrum.

Derfor slår oss ekstra hardt når vi nå ser hvordan myndighetene går i feil retning og hvordan de prøver å spare penger på bekostning av de mest sårbare.  

Samtidig gir dette nytt drivstoff til vår kampvilje. Vi må vise politikerne en bedre vei: En sti som ikke etterlater disse barna i renna.Ikke det enkle valget, men det riktige. Kort sagt:

Vi velger barna. Gjør det du også! Gi en gave >>>

Håpefulle hilsninger.

Ragnar Løsnesløkken, daglig leder

Vi er i byen Suceava, på en av de fire Star of Hope Romanias rehabiliteringssenter for barn med nedsatt funksjonsevne Tiberiu Ciortan, ansvarlig for dette senteret, begynner å fortelle om barna som kommer hit hver uke. Han gir oss innsikt i skjebnene bak navnene:

MATEI har hypohidrotisk ektodermal dysplasi. Han har minimal hårvekst, bare fire tenner og er følsom for sykdommer. Allerede som fireåring ble han vurdert til å måtte leve med intelligensen til en åtteåring. Men nå, da han fylte fem, har de intellektuelle ferdighetene begynt å svekkes.

Bak den hvite døren er et terapirom der Mateis kamp pågår nå. Terapeut Dana guider ham utrettelig gjennom ulike øvelser. I det neste rommet jobber den ukrainske læreren Irina, som flyktet hit med familien da krigen brøt ut i 2022. Ved grensen hjalp Star of Hope hennes barn – og nå er det hun som hjelper Star of Hope sine barn. Vi legger mye fokus på å se hvert enkelt barns behov og tilpasse seg det, sier Irina. Den mest oppløftende følelsen er når barna knytter bånd og begynner å stole på oss. Våre rehabiliteringssentre i Romania har blitt ett andre hjem for barn og unge med Downs syndrom, autisme, cerebral parese og genetiske defekter. For dem og deres familier er håpets stjerne en livbøye på et hav som aldri slutter å storme.

Under turen får vi vite at den rumenske regjeringen ønsker å spare penger på nettopp disse sårbare barnas bekostning. Hvis alle planer blir realisert, faller hammeren tre retninger samtidig: Barna får mindre hjelp i skolen, foresatte får mindre hjelp til å ta vare på barna og for ideelle organisasjoner som Star of Hope Romania blir det dyrere å drive sitt arbeid.
Den enkle løsningen ville være å trekke seg ut når du ser det tøfft ut – men etter nesten 40 år i Romania vet vi forskjellen mellom det enkle valget og det riktige valget. Disse barna trenger oss fortsatt.

ANNA-ELENA ble født med mikrocefali. Hun har talevansker og har epileptiske anfall. Faren hennes har sluttet å jobbe for å kunne gi henne all den hjelpen hun trenger, både hjemme og på skolen.

SEBASTIAN har autisme. I ett år gikk rehabiliteringen bra, men så fikk han en hjernehinnebetennelse som endret hans oppførsel. Han har begynt å spise ukontrollert, han tygger på sitt eget kinn, han slår sin egen mor. Det er en vanskelig situasjon.

Barna i Romania trenger oss fortsatt.
Selv i dag er mange forlatt av sine fedre.
Selv i dag er de utstøtt på skolen.
Kampen for deres rettigheter pågår fortsatt.
Vi gir dem mer enn rehabilitering
– vi gir dem en stemme i samfunnet.

La oss sammen gjøre det rette valget. Å kjempe videre for barna!

Gi en gave >>>

I løpet av vinteren har vi delt ut ved til utsatte familier i begge disse landene. Ved er avgjørende for å holde kulden ute og varmen inne. Vi har også levert ved til våre ressurssentre for det utsatte romfolket i Romania.

Vi har dessuten kunnet installere nye varmeaggregat på vårt ressurssenter i Dimancheni, Romania. Den utgjør en stor forskjell i hverdagen, særlig fordi den gamle varmekilden lenge har kjempet for å orke å holde liv i varmen.

Takket være veden har familier kunnet sove i varme og trygghet om nettene. Samtidig har våre sentre kunnet holde åpent hele vinteren – en plass der barn og voksne samles, spiser varme måltider og deltar på leksehjelp og på fritidsaktiviteter. I mange hjem er kulden stadig truende siden husene er enkle og gjennomluftige. Veden er helt uvurderlig for dem.

Vi har også kunnet dele ut klær og kasser/poser med mat til de familiene som trenger det aller mest, ikke minst til jul, en tid som ellers for mange kan være en tung tid.

Enda en gang vil vi takke dere hjertelig! Dere er med på å skape varme, håp og fremtidstro for barn som virkelig trenger det.

Du kan støtte vårt arbeid videre ved å gi en gave på vipps 11576. Tusen takk!

På det første bildet nedenfor ser dere Leonora som er svært takknemlig for ved og mat.
Du kan lese mer om Leonora og hennes familie ved å klikke her.

Denne måneden forteller vi dere om utviklingen i landet. Lyspunktet er at vi også får fortelle dere om alle de viktige, verdifulle og vakre tingene som din hjelp har oppnådd. (Se lenke og QR-kode på baksiden av dette brevet).

Hvert smil som glitrer hos våre fadderbarn vitner om din betydning.All hjelpen vi gir familiene har nådd fram takket være dere som har valgt å rekke ut en hånd.

For Haiti-operasjonen har det vært uvurderlig. For enkeltbarn kan det ha vært forskjellen mellom liv og død. Vi er stolte over at vi kan lindre lidelse og redde liv sammen med deg. I nesten 50 år har vi vært der for Haitis folk, tanken på å forlate dem midt i denne dype krisen er utenkelig for oss. Vår bønn er at dere vil bli smittet av vårt uslukkelige håp.
Bli med oss ​​i vår kamp for Haiti!

Gi en gave >>>

Håpefulle hilsninger.

Ragnar Løsnesløkken, daglig leder

Haiti har blitt kastet ut i en voldsspiral som har etterlatt landet lovløst og uten leder, med 1,4 millioner sultne mennesker fordrevet fra hjemmene sine.

Midt i dette kaoset utgjør støtten din en stor forskjell for familier som sliter med å overleve.

Situasjonen på Haiti
– Gjengene kontrollerer 85 % av hovedstaden Port-au-Prince og styrer gjennom mord, kidnapping og voldtekt. Bare mellom januar og november 2025 rapporterte FN 8152 gjengrelaterte dødsfall.
– I tillegg til 1,4 millioner internt fordrevne personer, har minst 207 000 mennesker blitt deportert fra andre land til Haiti. Det er 238 nye flyktningleirer rundt om i landet. Anarkiet rammer også de som ikke er flyktninger. I gjennomsnitt får ikke ett av to barn engang ett måltid om dagen.
– 28. oktober ble Haiti rammet av orkanen Melissa. I lavlandet ble gårder og jordbruksland oversvømmet, noe som ødela viktige avlinger som bananer, bønner og grønnsaker. Dette forverret den alvorlige matkrisen som allerede plaget befolkningen.

Situasjonen i prosjektlandsbyene våre 

Dano, Hesse og Marigot: Disse tre landsbyene ligger sør for Haitis hovedstad, i en region som fortsatt er utenfor rekkevidden til gjengenes terrorvelde. Her ønsker vi velkommen nesten 1400 barn: 491 i Dano, 485 i Hessen og 410 i Marigot.

Bois Negresse: Denne skolen ligger i fjellene og tar imot 450 barn. Her har familier hatt stort utbytte av frøene som er blitt distribuert og verktøybiblioteket som er blitt bygget.

Jeanton: Landsbyen ligger utenfor byen Saint-Marc, som har blitt hardt rammet av gjengenes fremrykning, men vårt fantastiske personale fortsetter å holde skolen åpen og ønsker velkommen nesten 800 barn. Veien til Jeanton er blokkert av gjengene, men vår feltsjef Tony har jevnlig digital kontakt med skoleledelsen.

Rigaud: I 2024 fortalte vi dere om hvordan skolen vår ble okkupert og plyndret. I dag har vi gjenåpnet skolen i mindre skala og fortsetter å drive den med prosjektsponsing. Dessverre har de fleste barna som flyktet fra gjengvolden ikke returnert til landsbyen.

Boyer: Både landsbyen og skolen har blitt okkupert og plyndret av gjenger fra den nærliggende byen Mirebalais. Fadderbarna har flyktet med familiene sine. Når landsbyer blir plyndret på denne måten, er det dessverre få familier som vender tilbake, selv i tryggere tider, fordi alt de etterlater seg enten blir stjålet eller ødelagt. 

Takket være deres donasjoner har følgende nådd barna:

Møbler og skolemateriell: Før skolestart i oktober mottok skolene nye skolemøbler som vi hadde laget selv. Samtidig mottok alle barna nye skolebøker, blyanter og skrivebøker.

Nødpakker: Etter orkanen Melissa i november delte vi ut matpakker til berørte familier i Bois Negresse, Dano, Hesse, Marigot og La Vallée. De største pakkene inneholdt 12,5 kg ris, 2 liter matolje, en halv kilo sukker og en halv kilo bønner.

Julebord: Feiringer med mat, søtsaker, leker, musikk og dans lot skolebarna våre føle livsglede igjen etter et langt og vanskelig år.

Verktøy: Vi har levert nye landbruksredskaper til Hesse som alle kan låne. Dette betyr at flere kan dyrke sine egne avlinger.

Husdyr og frø: I desember og januar delte vi ut geiter, kyllinger og sauer, samt frø, inkludert bønner og vannmelonfrø. Siden Haitis matforsyning er knust, er det avgjørende for familiers overlevelse å kunne ordne mat på egenhånd så mye som mulig.

Ikke gi opp – fortsett å kjempe for Haitis barn! Star of Hope er nå den siste nordiske aktøren som fortsatt jobber på Haiti. Forholdene er vanskelige – og det er nettopp derfor vi blir. Vi må ikke gi opp. Ikke når barna trenger oss så desperat!Vårt oppdrag er uendret: Å mette sulten.

Gi en gave här >>>

Mange som ble rammet av oversvømmelsene mistet buskapen sin, fikk avlingene sine ødelagt og led derfor av matmangel. Sulten banket hardt på døren. Takket være alle generøse gavegivere kunne vi dog handle raskt. Vi har delt ut pakker med mat til tusenvis av familier i fem byer i de sørlige delene av landet der vi arbeider.

Familier i Bois Negresse, Dano, Hesse, Marigot og La Vallèe har fått ta imot nødhjelpen. De største pakkene inneholdt 12, 5 kg ris, 2 liter matolje, ett halvt kilo sukker og ett halvt kilo bønner.

Disse pakkene var svært etterlengtet og ble satt stor pris på.

Mange av barna og familiene deres har hatt lange og vanskelige år bak seg på grunn av situasjonen som råder på Haiti. De kriminelle nettverkene som styrer store deler av landet, har ytterligere forverret en allerede svært tøff hverdag for vanlige medborgere.

Enda en gang: Tusen takk til alle som gav en gave og var med på å spre glede i en vanskelig tid for utsatte familier på Haiti!

Vil du være med og støtte det langsiktige arbeidet på Haiti, så trenger vi flere månedsgivere! >>>

Nedenfor følger bilder fra utdelingene. Men først en video der rektor Ramses Alexis på skolen vår i Hesse på Haiti forteller om de viktige innsatsene i byen.

Responsen var overveldende: Omkring 450 personer deltok. Kampanjen startet i oktober 2025 og ble fullført i januar 2026.

Etter å ha gitt den første vaksinasjonsdosen i oktober 2025 og den andre dosen i november 2025, vendte teamet vårt tilbake 27.januar 2026 for å administrere den siste dosen til foreldre, barn og lærere.

De som ble screenet og testet positivt, ble henviste til klinikken for behandling. De som testet negativt, ble vaksinert. Nå er den siste dosen gitt og mottakerne er beskyttet mot hepatitt B-viruset i de kommende tiårene.

Dette kommer til å minske risikoen for overføring innad i familier betydelig, og sikre en helsemessig tryggere fremtid for byen Moree. Gjennom vaksinasjonsprogrammet underviste helsepersonalet mottakerne om symptomer, årsaker og forebygging av hepatitt B. De betonet viktigheten av å teste seg tidlig, å gjennomføre alle dosene og å opprettholde god praksis på hygiene.

Vi er svært takknemlig til alle faddere og givere for deres støtte!

Takket være din støtte kan vi gjennomføre innsatser som dette, som ikke bare redder liv, men som gir kunnskap, trygghet og håp til familiene i Moree. Tusen takk, din støtte utgjør en forskjell!

Den kampen handlet ikke bare om stemmerett, men også om retten til å bli myndig, uavhengig av sivilstand. Inntil da var det bare ugifte kvinner som ble myndige, og først i en alder av 25. Gifte kvinner levde under vergemål av sine ektemenn. Århundret som har gått siden den gang kan føles lenge, men fra et historisk perspektiv er det bare en kort periode norske kvinner har hatt disse rettighetene. I Norge har vi kommet langt når det gjelder kvinners rettigheter – men i Star of Hope sine prosjektland starter mange jenters liv i en bratt oppoverbakke.

Vi møter jenter som fra tidlig alder blir tvunget til å bære en veldig tung belastning hjemme, som blir presset til å slutte på skolen tidlig, som ser drømmene sine kvalt allerede før de rakk å ta form. De må kjempe enda hardere enn guttene for sin sjanse til å få utdanningen de trenger og karrieren de drømmer om. Vårt tidligere fadderbarn Ludmila, som du kan lese mer om her, er et fantastisk eksempel på hva en ung jente kan oppnå hvis de bare får en ærlig sjanse. Den sjansen ønsker vi å gi til flere!

Akkurat nå, i Ludmilas del av Argentina, drømmer utallige jenter om å ha foreta samme reise som henne. De trenger bare noen til å tro på dem. Bli med og kjemp for jentene!Hver gave hjelper en ung jente videre på reisen.  

Gi en gave >>>

Håpefulle hilsninger.

Ragnar Løsnesløkken, daglig leder

«Hva er ditt første minne om Håpets Stjerne?»

Spørsmålet treffer biologilærer Ludmila 20 år tilbake i tid, til jordgulvet hun sov på i skuret hun den gang kalte hjem. Til tiden før en hjelpende hånd forandret alt.

Det har gått nesten 50 år siden Star of Hope startet sin kamp for urbefolkningen i den argentinske provinsen Chaco. Dette betyr at det i dag finnes flere generasjoner voksne som kan vitne om effektene av arbeidet. 29 år gamle Ludmila Lezcano, som tilhører urbefolkningen Qom, er en av dem. I løpet av sine første leveår hadde hun nesten ingenting.

– Ingen senger, for eksempel. Vi sov alle på gulvet i samme rom: Meg, mine tre søsken og moren vår. Ludmilas stemme kveles når hun tenker tilbake. – Mamma var singel og hadde ingen utdannelse. Hun prøvde å forsørge oss ved å vaske klær for rikere familier og vaske husene deres. De pengene var ikke engang nok til mat. Vi trengte hjelp, men mamma hadde ingen å henvende seg til. Det var da vi hørte om Star of Hope.

Ludmila og to søsken fikk lov til å bli fadderbarn – og i det øyeblikket tok livet en ny retning. Det startet med at vi fikk matposer hver måned og slapp å sulte, sier hun. Vi kunne kjøpe en seng på avbetaling, og både moren min og jeg sov i den. Så fikk vi skolemateriell som ga oss en god sjanse til å bestå eksamenene. Få fra Qom-folket får sjansen til å studere videre, og den oppoverbakke kampen er spesielt bratt for jenter – men da Ludmila ble eldre, fikk hun løpende studieveiledning og et stipend for høyere studier.

Jeg har alltid drømt om å bli lærer, fordi jeg elsker å dele kunnskap med andre mennesker. Takket være Håpets Stjerne ble den drømmen virkelighet.

I dag jobber Ludmila som biologilærer. Hun og mannen hennes driver også sin egen nettbaserte skosalgsvirksomhet. Sammen har de begynt å bygge et lite hus med strøm, kjøleskap og vanntank på taket. Fasiliteter hun knapt kunne drømme om som barn. Samtidig blir hun minnet om barndommen sin hver dag. I klasserommet møter hun jenter i samme vanskelige situasjon som hun selv en gang befant seg i. Som har problemer med å fokusere fordi de er så sultne.

Ludmilas barndomsminner er deres virkelighet, her og nå:
Ingen mat.
Ingen seng.
Ingen sponsor.
Ingen fremtid – med mindre vi åpner den døren for dem.

Vil du hjelpe en jente med å gjøre samme reise som Ludmila.

Bli fadder!>>>

Gi mat og utdanning til en jente i Argentina! Gi en gave >>>