Med godkjenning fra de lokale myndighetene arrangerte Star of Hope sitt personale nylig fotodager. Flere ulike fotostasjoner var satt opp slik at barna kunne ta et bilde sammen med sine venner og familie mens de ventet på at det offisielle eksamensbildet ble tatt. Eksamensbildet ble som vanlig tatt av Star of Hope sin virksomhetssjef på Filippinene, pastor Gani Coruna.

Samtidig som barna kom til skolen for å ta eksamensbilde delte vi ut kasser med mat til de mest utsatte barna og familiene deres. Ansvarlig for utdelingen var Lilling Coruna.

Tusen takk til alle som støtter arbeidet vårt på Filippinene. Forhåpentligvis kan barna vende tilbake til skolen igjen under normale tilstander til høsten. Da håper vi også at vi kan ta i bruk det nye skolebygget for 11. og 12.trinn i Taytay. Gled deg med barna og ta en titt på de flotte eksamensbildene nedenfor.

Når vi frarøves livets gleder og de dystre beskjedene avløser hverandre, da settes vår evne til å holde håpets flamme levende på prøve. Det blir mer og mer utfordrende for hver dag som går – og nå har det altså gått over 500 dager. I stillhet brenner fortvilelsen i oss: Hvordan skal dette gå?

Situasjonen er vanskelig, men ikke håpløs. Det er nå det gjelder å slå fast, for seg selv og for andre, at håpet fremdeles lever.

Det sies at håpet er det siste som forlater et menneske. Derfor skal Håpets Stjerne fortsette å lyse for de mest utsatte, uansett hva som hender. Vi skal fortsette å se dem, høre dem og dele ut matpakker som holder håpet levende. Det er vi faktisk veldig bra på!

Vær med og hold håpet levende! Hjelp oss slik at vi kan gi mat til sultne familier.

Håpefulle hilsninger

Ragnar Løsnesløkken, Daglig leder

Etter 500 dager ser vi en lysning i horisonten. Flere vår vaksine og flokkimmuniteten øker, men fare er ikke over enda!! Hjelp et sårbart barn >>

Nedenfor ser du Star of Hope sitt sommermagasin – 500 dager med Covid-19. Det inneholder informasjon om tiltakene som vi har gjort det siste året med deres sjenerøse hjelp. Dere får også lese om ildsjelene i våre prosjektland som forteller om utfordringer og løsninger. I tillegg informerer vi om vår satsing for våre faddere som har muligheten til å logge seg inn på sin personlige side med oppdateringer fra sine prosjekt og fadderbarn.

I denne utgaven av månedsbrevet retter vi fokus på alle de sterke kvinnene som sliter for å få endene til å møtes. Akkurat nå, rundt i verden, ser vi altfor mange ensomme mødre med blytunge byrder på sine skuldre. Når dagens norske mødre stresser med oppdragelse, kjøring og henting, skjermtid, leksehjelp og tidsklemme, da bekymrer mødrene i våre prosjektland seg for det aller mest fundamentale:

Hvordan skal jeg kunne gi min sønn rent vann? Hvordan skal jeg hindre min datter i å sulte?

En slik uro har jeg aldri kjent på, og det er jeg svært takknemlig for. Ingen mamma, noe sted, skal behøve å bære på den følelsen. www.starofhope.no/sterke-modre/

I vårt arbeid møter vi disse mødrene hver dag. Barna deres får kjærlighet i overflod, men de risikerer å ikke overleve sin egen barndom. Under pandemikrisen har vi jobbet hardt, sammen med deg, for å dele ut matpakker til utsatte familier.

Takket være våre giveres støtte ser vi en lysning i horisonten, men faren er enda ikke over. Behovet er fortsatt skrikende. Derfor ruster vi opp for en ny utdeling av matpakker, for å hjelpe alle hardtarbeidende kvinner, slik at de kan holde ut til pandemien er over.

Håpefulle hilsninger,

Lena Gallatin Løsnesløkken,

Innsamlingsmedarbeider

Hjelp en utsatt mamma!>>

Det sies at verdens tøffeste jobb er å være mamma. Vi møter dem rundt omkring i hele verden: Sterke, stolte, fulle av kjærlighet. Dette er kvinner som vil gjøre alt for sine barn.

I enhver verdensdel, ethvert land og enhver by er det enslige mødre og enker som kjemper en kamp hver dag. Slik var det før pandemien også. Men når den slo til ble utfordringene enda større. Nå vil vi gjerne at disse sterke kvinnene blir hørt. Her forteller mødre i tre verdensdeler om kampen for sine elskede barn.

Hjelp en utsatt mamma!>>

«Det var et mirakel»

Mine tre barn og jeg bor i et leirhus med et eneste soverom. De siste fire årene har jeg tatt hånd om barna mine alene. Jeg har forsørget oss gjennom tilfeldige jobber som å hjelpe til på andres jordbruk og vaske klærne til middelklassefamilier. Men pandemien rammet oss som lever fra hånd til munn hardest. I mars 2020 forsvant plutselige alle de jobbmulighetene som jeg var avhengig av. Da hadde vi ingen inntekter. Til slutt nådde jeg et punkt der jeg bare ønsket å dø fordi livet var blitt helt uholdbart. Men det var da vi begynte å få besøk av Star of Hope hver måned. De hadde med seg mat som varte en hel måned for oss fire. I mine øyne var dette et mirakel. Om det ikke hadde vært for Star of Hope sin matutdeling så hadde vi ikke stått her i live i dag. Å finne jobb er fortsatt vanskelig, men jeg har så mye glede i barna mine. Jeg er så takknemlig for at Star of Hope kom inn i livene våre når vi ikke hadde noe annet sted å gå.

/ Mose i Mikindani, i Kenya.

«Jeg vil gi barna mine et bedre liv.»

Jeg og barna mine, Rebeca og Samir, har ikke noe eget hjem. Vi er tilsammen 13 personer som bor i mine foreldres hus, med tre rom og et kjøkken. Om vinteren blir det enda trangere, for da er det bare to varme rom som det går an å oppholde seg i. Da sover jeg og barna i samme rom som fem andre slektninger. Allikevel så fryser vi, for det er ikke vindusglass i vinduene. Det er kun gjennomsiktig plast. Av og til, under vinterstormene, så sliter plasten seg løs. Jeg drømmer om å gi barna mine et bedre liv, et eget hjem med elektrisitet og ved som varer hele vinteren. Selv har jeg ingen utdanning, men jeg er overbevist om at utdanning er avgjørende for barna mine sine fremtid. Derfor er jeg så glad for at Rebeca får hjelp med leksene sine på Star of Hope sitt senter. Da får hun en ærlig sjanse til å klare og gjennomføre skolen, til tross for at jeg ikke kan hjelpe henne.

/ Miral i Valea Seaca, i Romania.

«Barna mine har blitt magre»

Jeg hadde åtte barn da mannen min døde 30.januar 2020. Ni dager senere fødte jeg mitt niende barn. Jeg solgt grønsaker og røkt fisk på markedsplassen for å prøve å forsørge alle barna mine. Men så brøt pandemien ut. Da ble det veldig vanskelig for oss å få spist oss mette. Før skolene stengte og klasseromsundervisningen ble byttet ut med hjemmeundervisning fikk barna mine både frokost og lunsj på Star of Hope sin skole. Men nå ble det opp til meg å mette alle barna, hver eneste dag. Jeg ble tvunget til å bruke opp de få besparelsene jeg hadde. Mine barn har blitt veldig magre ettersom den maten jeg kan gi dem ikke strekker til. Jeg ber om at pandemien snart må være over!

/ Joana i Osae Krodua, Ghana

«De får bare ett måltid mat om dagen.»

Jeg har ni barn og ett hektar mark å dyrke på. Det vi høster derifra er aldri nok til å mette oss alle, så min mann pleide å tilby sine tjenester til større jordbruk. Før pandemien kunne han få 21 kroner om dagen, men nå er det nesten ingen som har råd til å ansette ekstrahjelp. Og da har vi ikke nok mat. Ofte får barna kun ett måltid mat om dagen. Det er derfor hjelpen fra Star of Hope er så viktig for oss. Fem av mine barn går på skolen deres og får spise seg mette. Det betyr så enormt mye, særlig nå i tørketiden når ingenting vokser på vår mark. Det råder politisk uro, prisene stiger, det er matmangel i hele landet og pandemien pågår fortsatt. Hvordan skal dette ende?

/ Mafie i Bois Negresse på Haiti.

«Jeg har vært skilt i seks år. Far til barna bidrar ikke med noen penger, så det er opp til meg å forsørge alle seks barna våre. Vi lever av det lille som jeg klarer å dyrke frem her i Osae Krodua. Det var vanskelig allerede før pandemien satte inn. Samtidig ble vi tvunget til å holde oss hjemme alle sammen og leve av det vi hadde lagret fra forrige innhøstning. Til slutt ble jeg nødt til å ta meg jobb på et anlegg som produserer palmeolje. De betaler oss kun 12 kroner om dager, så det er ikke noen stor lønn å leve av. Takk og lov at Star of Hope sin skole har åpnet igjen. To av barna går der, og takket være det så har hele familien fått støtte fra Star of Hope. Det har betydd enormt mye.»

/ Faustina Donkoh, Osae Krodua, Ghana.

«Mine seks barn og jeg bor hjemme hos min mamma. Hun dyrker grønnsaker, men de rekker så vidt å mette oss. Selv jobber jeg på en anleggsfabrikk som produserer Gari, en melsort produsert av kassava. Jeg får 14 kroner i lønn om dagen, men den inntekten mistet vi når pandemien nådde Ghana. Produksjonen stoppet opp, jeg fikk kun jobbe noen få dager, og i tillegg begynte lønnen å komme uregelmessig. Samtidig ble barna våre tvunget til å holde seg hjemme fra skolen. Maten strakk ikke til og barnas helse ble dårligere. Jeg ber om at Gud må befri oss fra denne pandemien.»

/ Faustina Gbewuedin, Osae Krodua, Ghana.

«Mine fem barn og jeg bor i et trangt hus med to rom. Mannen min, Vasile, bor også her, men han er nesten alltid i Sverige. Han vil så gjerne gi barna våre et bedre liv. Gang på gang har han søkt lykken utenlands, men siden han ikke har noen utdanning så har han vanskelig for å få seg jobb. Derfor blir det ikke mye penger som sendes hjem. Her hjemme bytter vi på å bruke skoene, for vi har ikke råd til sko til alle sammen. Vi er jo en stor familie, så behovene våre øker hver dag. Jeg tar meg av huset og barna og samler ved i skogen. Slik som situasjonen er nå, klarer jeg ikke å sette mat på bordet hver dag. Å fylle rollen som både mor og far samtidig er ikke lett, men jeg har ikke noe valg. Jeg skal ikke gi opp, og jeg skal ikke slutte å smile.»

/ Mirela Cantaragiu, Romania.

«Da jeg var 15 år, var jeg med i en dramatisk bilulykke. Jeg overlevde, men ble tvunget til å lære meg alt på nytt: Å skrive, å prate og å gå. Også i dag tar det lengre tid for meg enn for andre å forstå informasjon og å ta en beslutning. Det gjør det ekstra vanskelig for meg å ta meg av datteren min Tereze som er autist. Men jeg må bare klare det, for jeg er eneforsørger. Myndighetene gav oss en leilighet, men den hadde bare ett rom og lå utenfor byen ved en forlatt militærleir. Gulvet var råttent og veggene mugne. Jeg har brukt 13 år på å fikse på leiligheten for å gi barnet mitt et koselig rom å bo i. Hun kan ikke snakke, så vi kommuniserer gjennom gester. Vi kan ikke reise med kollektivtrafikk, for da blir hun så stresset at hun skriker, biter og slår. Så i stedet har jeg kjøpt en tandemsykkel. Det betyr masse for oss begge to at Star of Hope finnes. Tereze får rehabilitering og jeg får treffe andre foreldre som er i lignende situasjoner. Dessuten har vi fått økonomisk støtte som har hjulpet oss enormt mye. Pandemien har ført med seg nye utfordringer, og i blant føler jeg meg så tom og trøtt. Jeg har nylig fikset noen hull i veggen etter Terezes siste utbrudd. Det er lettere med sånne problem, problem som man kan ta tak i. Denne uvissheten for fremtiden er så mye verre. Det gjelder bare å holde ut.»

/ Liga Ansule, Liepâja, Latvia

Hjelp en utsatt mamma!>>

Det er en del småarbeid og detaljer som skal fikses og justeres på før bygget står helt klart. Men vårt håp er at det skal stå klart og godkjent til skoleåret 2021-2022 starter igjen etter sommeren.

Det har til og med blitt bygget en ny og bedre entrè ved skolens inngang.

Tusen takk til alle som har vært med på å utvikle skolen i Taytay. Det gir barna mulighet til å få hele sin utdanning fra førskolen og opp til siste året på high school på en og samme skole. Det gir barna og familiene deres en stor trygghet med tanke på fremtiden.

Vil du hjelpe oss å utruste det nye skolebygget ordentlig? Da kan du VIPPSe din gave til 11 576, eller sett inn penger på kontonummer 5005.06.89465. Merk gaven «Taytay».

Tusen takk!

Normalt serverer vi både frokost og lunsj til alle elevene på skolene, men nedstengte skoler innebar at de regelmessige og næringsrike måltidene uteble. Det førte til at helsen ble forsømt, og takket være dere så kunne vi gjennomføre helsesjekk.

Etter endel planlegging fikk våre seks prosjektbyer besøk av en rullende sykehusbuss. Barna og personalet ble blant annet testet for malaria og hepatitt B. Samtidig ble det gjennomført en generell helsesjekk og tannhelsekontroll.

Totalt ble 1000 barn undersøkt av leger og tannleger, og før helsesjekkene ble det gjennomført en informasjonssamtale for foreldre og foresatte.

Barna har det generelt bra. En stor bekymring for helsepersonalet var dog barnas tannhelse, særlig de som er eldre enn fem år som pusser sine egne tenner. Rengjøring og reparasjon av tenner ble gjennomført på stedet, og tannlegene oppfordret foreldrene til å ta ansvar for at barna pusser tennene ordentlig to ganger daglig.

Totalt ble det registrert 20 tilfeller av malaria, og legene ordnet med medisin til de smittede. I kystbyene Moree var det flere av barna som var underernært. Foreldrene deres ble oppfordret til å forbedre barnas kosthold samtidig som at vi nå kan gi dem god og næringsrik mat på skolen vår igjen.

Enda en gang, tusen takk til alle våre fastgivere og gavegivere som gjorde dette mulig. Takket være dere har barna fått en ordentlig helsesjekk. De har også fått pleie, medisin, anbefalinger og en sunnere oppvekst.

Nedenfor kan du se bilder og en video fra helsesjekkene i Ghana.

Samtidig med at det nye skoleåret startet innviet vi den nye lekeparken på vår førskole. Der har vi nå fått huskestativ, dumpehusker og klatrestativ. Samtidig har førskolen blitt fornyet på innsiden. Dette takket være generøse gaver fra fastgivere og gavegivere. En stor takk rettes til alle som har gitt en gave til denne kampanjen vi hadde i juli i 2020. Dette er en viktig og gledelig utvikling for førskolen og for de utsatte barna.

Les mer om arbeidet i Argentina gjennom å klikke her.

De utsatte familiene setter enormt stor pris på nødhjelpen som de har mottatt. Det har vært et tøft år med pandemi, restriksjoner, hjemmeundervisning og stengte ressurssentre. Den kalde og lange vinteren har bidratt til å gjøre en vanskelig situasjon enda verre. Nå har barna på våre sentre fått ekstra støtte, noe som letter på situasjonen. De har fått konserveringsmidler, mel, matolje, frukt og andre basisvarer. Dessuten har vi delt ut varme sko og ved til familiene. Nå kan de innta et næringsrikt måltid, og holde seg varme både utendørs og inne i hjemmene sine. Hjelpen har vært helt uvurderlig.

Bakgrunnen for denne innsamlingen kan du lese gjennom å klikke her. Nå har Monica, hennes familie og mange flere fått hjelp.

Fortsatt er skolene stengt for barn som går i 5.klasse og oppover, så ressurssentrene våre er mer populære enn noen gang. På senteret i Valea Seaca har vi dessuten begynt med dataundervisning, noe som blir satt enormt stor pris på.

Tusen takk for støtten! Det utgjør en stor forskjell for disse utsatte barna.

Nedenfor kan du se bilder av Monica og hennes familie som månedsbrevet handlet om i januar. De har nå fått ved, mat og nye vintersko.

For å følge de nye retningslinjene er det blitt levert spesiell utrustning til alle våre prosjekt i Ghana. De fikk blant annet nye vannbeholdere, flytende såpe, håndklær, hånddesinfeksjonsmiddel og termometerpistoler.

Alle de 900 elevene våre er glade for å være tilbake igjen på skolen for å lære, treffe skolekamerater og få servert næringsrik og god skolemat hver dag. Lærerne er også glade for at skolene er åpnet igjen og at livet kan vende tilbake til et mer normalt nivå.

I og med at hele utdanningssystemet stod stille i 2020, har den akademiske kalenderen som vanligvis starter i september blitt flyttet til januar/desember. Takket være at lærerne har kunnet drive hjemmeundervisning under pandemien, så klarte samtlige elever å kvalifisere seg til neste klasse. Alle de 900 barna startet nytt skoleår i ny klasse nå i januar, bare fire måneder forsinket i forhold til den normale kalenderen. Dette til tross for store utfordringer i 2020.

En stor takk rettes til alle fastgivere og gavegivere for deres kontinuerlige og trofaste støtte til utsatte barns utdanning og utvikling!

Rundt om i verden fikk barn som vanligvis lever i fattigdom oppleve festligheter med dans, sang, julespill, poesilesing, julepakker og god mat før juleferien startet. Festene ble ekstra mye satt pris på denne gangen når så mange var blitt tvunget til å leve under strenge pandemirestriksjoner og uvisshet.

Siden årtusenskiftet har Star of Hope arrangert julefester for titusenvis av barn rundt om i verden. Nå senest fikk tusenvis av barn i fem verdensdeler ta del i festlighetene. For mange av barna er disse julefestene den eneste julefeiringen de får oppleve, så gleden er enormt stor.

Her nedenfor ser du bilder fra feiringen. Man kan se og kjenne gleden og takknemligheten fra de som deltok på festene.

Tusen takk igjen til alle som har gitt en gave og gjort disse festene mulig!