Csyra
Csyra er ett av tusenvis av tidligere fadderbarn fra skolen vår i Taytay.

Veien hennes til suksess – fra et enkelt trehus i et slumområde i storbyen til en jobb i bank – er bemerkelsesverdig. Hun er svært takknemlig overfor alle som har hjulpet henne underveis, og hun er ivrig etter å trekke frem arbeidet Star of Hope gjør på Filippinene.

I videoen får vi et innblikk i hverdagen hennes, og hun forteller om skolen, oppveksten, interessene sine og hva fadderordningen har betydd for henne.

Elyza
Elyza er ett av hundrevis av fadderbarn i Taytay på Filippinene.
Hun er svært takknemlig overfor alle som støtter Star of Hopes arbeid på Filippinene.
I videoen her viser hun oss hverdagen sin og forteller hva fadderprogrammet har betydd for henne.

Jessica
Fra et fadderbarn som levde i fattigdom, til en universitetsutdannet elektroingeniør. 24 år gamle Jessica Soriano skrev dette fine brevet for å takke fadderen sin for all hjelpen hun har fått.
«Det betyr svært mye for meg å kunne vise min takknemlighet. Jeg har nylig fullført en bachelorgrad i elektroingeniørfag ved Technological Institute of the Philippines. Deretter brukte jeg seks måneder på å forberede meg til den profesjonelle sertifiseringseksamenen. Det var en krevende reise, men med Guds hjelp og nåde lyktes jeg.
Nå er jeg autorisert elektroingeniør og elektrotekniker.

Jeg har nådd dette målet takket være deg. Du har gitt meg enorm støtte og bidratt til å finansiere utdanningen min, helt fra barneskolen og gjennom hele universitetsløpet. Jeg føler meg velsignet som har fått denne muligheten. Jeg vil alltid være takknemlig for din vennlighet og raushet.

Jeg føler meg svært heldig nå som jeg kan starte karrieren min og fortsette å arbeide mot fremtidsmålene mine. Ord kan ikke beskrive hvor glad jeg er for å ha vært fadderbarnet ditt.

Jeg takker også Den allmektige Gud. Jeg ber for din trygghet og ditt velvære, og om at Gud må velsigne deg rikelig!

Med vennlig hilsen,
Ingeniør Jessica Soriano»

Da våre tre barn var små, var det en daglig kamp å holde dem rene i mer enn et kvarter – og det mens vi bodde i et hjem med varmtvann og vaskemaskin. Derfor er det beundringsverdig den innsatsen som mødrene til skolebarna våre gjør. Vi ser all tiden og kjærligheten de legger i å sørge for at barna ser aller best ut til skoledagen. Omsorgen deres avslører også noe annet: Hvor stolte foreldrene er over å sende barna sine på skolen. Hvor tydelig de ser fremtidsmulighetene som ligger innenfor skoleveggene.

Nå som barna gjør seg klare til skolestart – fulle av forventning – er det opp til oss å fylle klasserommene med alt de trenger: Bøker, skrivebøker, blyanter, fargestifter, linjaler, skolesekker og mye mer. På den måten vil skolene også fylles med læringsglede og håp for fremtiden.

Tiden barna er på skolen er en reise, og målet er et bedre liv som voksen.
Bli med oss ​​og gi dem en fantastisk start på denne reisen!

 Håpefulle hilsninger.

Ragnar Løsnesløkken, daglig leder

Mindanao er den sørligste av Filippinenes store øyer, og den øy hvor Star of Hope Filippinene sin grunnlegger, Liling Coruna, vokste opp. Her bor også Star of Hope sin tidligere medarbeider, Sally Empuesto Buenaventura. Hun rapporterer om kaos og ødeleggelse.

-Vi sover utendørs, for vi våger ikke å gå inn i huset vårt. Det står fortsatt, men er ødelagt, sier hun.

For Sally sin mor gikk det verre.
-Taket hennes har rast. Alt innomhus er dekket av byggestøv, og regnet som øser ned over møblene hennes er blandet med støvet.

Andre er rammet enda hardere. Dette er det andre store skjelvet i området på bare åtte dager. I løpet av onsdag 17.juni har 68 personer blitt bekreftet døde, og 33 personer er savnet.

Vil du gi en nødgave til de rammede familiene på Polomolok?

Vipps «katastrofe» til 11576!

Tusen takk for gaven!

Til og med våre skoler og andre bygninger oppgis å være uten skader etter tyfonens fremfart. Derimot har skolen og skolegården i Taytay enda en gang blitt oversvømt akkurat som det omkringliggende slumområdet.

-Takket være donasjoner etter fjorårets oversvømmelser har vi nå vannpumper som fremskynder prosessen med å tørrlegge skoleområdet igjen, forteller koordinator Garry Coruna.

Infantaområdet der den andre skolen vår ligger, ble hardt truffet. Men likevel ikke så hardt som man i første omgang fryktet.

-Det har falt ned en del trær, og elektrisitet og internett er utslått. Men alle barna har det bra, sier Garry.

De nærmeste dagene holder alle skolene i landet stengt etter et direktiv fra regjeringen. Totalt over en million mennesker i landet er blitt evakuert. Vi kommer til å oppdatere denne teksten om vi får ny og relevant informasjon fra våre prosjekter.

Det hele startet for 33 år siden med en idé: å spre litt juleglede blant ofrene for den bosniske krigen. Svensker og nordmenn kom sammen på en uforlignelig måte, og krigens ofre ble nådd av 70 lastebiler fylt med 1500 tonn julepakker. Dermed ble en tradisjon født som for mange nordmenn har blitt like selvsagt som ribbe, pinnekjøtt og “Tre nøtter til Askepott”. I dag pakkes julegavene våre på stedet i alle land, og takket være det kan juleglede nå familier over hele verden. Fra Argentina i vest til Filippinene i øst, fra Latvia i nord til Kenya i sør. De ser forskjellige ut i hver kultur – noen får esker, andre får poser eller kurver – men innholdet er alltid det samme: 100 % juleglede. Mat, godbiter og julegaver som lyser opp julen for de mest sårbare.

Lennart Eriksson, som selv kjørte pakker gjennom Bosnias ødelagte landskap den første julen, forstår hva denne tradisjonen betyr. «For disse familiene er gaven din som en varm omfavnelse», sier han. De får noe å samles rundt, å se frem til og å huske. Du gir ikke bare mat og leker. Du gir trøst, håp og den uvurderlige følelsen av å bli sett!

Redd julen med din julegave!
Hvert smil du ser på bildene er frukten av medmenneskers omsorg i juletiden. I dette øyeblikk drømmer barn i nød om å oppleve den gleden. De drømmer om en julepakke fra deg.

200 kr – rekker til en pakke med viktige basisvarer som mel, ris og hermetikk.
350 kr – rekker til en pakke med litt ekstra juleglede: Mat, hygieneartikler, noe godt å spise og en julegave.

Pakken din sender en trøstende beskjed til barna:
«Du er ikke alene. Vi ser deg, og vi bryr oss. Det er håp.»

Vipps «Julegave» til 11 576

Gi en julegave >>>

Utfordringen vi står overfor er klar: Når inflasjonen florerer, strekker ikke skolebudsjettene våre lenger til. Skolemat, bøker, blyanter, fotballer og leker og konsumeres i en fantastisk hastighet, mens benker og lokaler slites raskt når de brukes av hundrevis av glade barn hver dag. Hva kunne vi gjort hvis vi fikk noen flere kroner til å investere i barnas utdanning; penger som ikke trenger å gå til triste nødvendigheter som å reparere skolepulter?

Vi ba våre fantastiske skoleansatte rundt om i verden fortelle oss hva de ønsker å gi til barna!

Phina i Kenya
Lærer for 3. år i Mikindani
“Barna våre går glipp av muligheten til å lese historiebøker, rett og slett fordi foreldrene ikke har råd til å kjøpe noen. Jeg vil gjerne kjøpe eventyrbøker og ekstra lærebøker slik at alle barna våre har tilgang til dem.”

Lavinia i Romania
Lærer ved Roma ressurssenter
“Våre muligheter til å holde idrettstimer med barna er begrenset av mangel på utstyr. Akkurat nå mangler vi viktige ting som baller og annet utstyr. Da kunne vi arrangert mer varierte og strukturerte idrettsaktiviteter som fremmer barnas behov for lek og bevegelse.”

Simon i Ghana
Lærer ved førskolen i Osae Krodua
“Å dyrke mat som mais, kassava og grønnsaker på skolens egen gård vil være en god idé. Det vil bety at skolen får sin egen mat å bruke på skolekjøkkenet, spesielt nå som matprisene øker. Dessuten kan elevene lære om jordbruk, som er en viktig ferdighet å ha her.”

Ana på Filippinene
Lærer i Infanta
“Vi har en fin tomt her med gress og lekeplass, hvor vi kan arrangere flere idrettsaktiviteter for barna dersom vi får utstyr. Det fine gresset må klippes ofte og gressklipperen vår er ødelagt, så vi vil gjerne ha en gressklipper også.

Ana Maria i Argentina
Lærer ved Jardín Alba førskole
“Barna våre snakker tross alt Qom og må lære spansk før de begynner på barneskolen, hvor all undervisning foregår på spansk. Derfor ville vi trenge mer tospråklig skolemateriell som bøker, pedagogiske spill og audiovisuelt materiell. Dette vil styrke deres kulturelle identitet og samtidig stimulere deres språklige utvikling.”

Rosemene på Haiti
Lærer ved skolen i Marigot
“Vi vil gjerne sette opp solcellepaneler som gir oss strøm, slik at klasserommene kan få god belysning og mulighet til å bruke teknologiske verktøy i undervisningen. Vi vil også gi barna et liters skolebibliotek med skolerelatert materiell og bøker som oppmuntrer barna til å lese.”

Ikke la inflasjonstakten bestemme fremtiden til skolebarn! De fortjener pedagogisk undervisning av høy kvalitet, også i år. Bli med og gi barna våre et fantastisk skoleår!

Gi en gave >>>

Tenk deg å bo i en slum, sove på gulvet, stå overfor utkastelse når som helst og vite at hjemmet ditt er i ferd med å bli oversvømt. Slik ser hverdagen ut for seks år gamle Jherica. The Star of Hope School gir lyset i hverdagen hennes. Det hun ikke vet er truslene som rammer skolen. 

Velkommen hjem til oss! Det er her jeg bor med familien min.Jherica er ivrig etter å vise frem hjemmet sitt. Familien har vasket og ryddet til vårt besøk, men fattigdommen skinner fortsatt igjennom. Deres trange hjem i Taytay-slummen er lappet sammen med sement, trefiberplater og metallplater. Jhericas dusj er en bøtte med kaldt vann som hun heller over seg selv, og soverommet hennes er en madrass på gulvet. Jhericas mor, far, bestemor og bestefar trenger seg sammen og sover på samme gulvet. Hver morgen løfter moren Gracel bort alle madrassene – ellers har ikke familien noe sted å være. Dag for dag blir oppgaven tyngre, ettersom Gracel venter en baby. Jeg håper det blir en søster! utbryter Jherica.

Foreldrene hennes venter spent, men tenker også på hvordan det vil være å få et barn til. Det er mangel på penger. Bestefar Ruben jobbet som vaktmester på skolen, men da helsen begynte å svikte ble han tvunget til å slutte, og bestemor Arlene bruker mye tid på å ta seg av sin syke ektemann. Ansvaret for å forsørge alle tre generasjonene ligger nå hos Jhericas far, Jessie. Han jobber på en restaurant sentralt i Manila, i det eksklusive Makati-området, hvor en fjerdedel av lønnen hans brukes bare på å komme seg til og fra jobb.”Jeg er på jobb syv dager i uken,” sier Jessie. Hvis jeg ønsker å ha en dag fri fra jobb, trekkes det direkte i lønnen min.Som så mange andre i denne slummen er familien «husokkupanter», noe som betyr at de bygde hjemmet sitt på land de ikke eier og ikke vet hvor lenge de får lov til å bli. En annen bekymring er de årlige tyfonene.

Hjemmet deres ligger lavere enn gatenivå, så hver gang et kraftig regnvær rammer, blir hjemmet deres oversvømt.Jherica finner trygghet, trøst og håp i tre miljøer utenfor hjemmets vegger:På søndagsskolen, hvor hun får lære, spille og synge.I kirken, hvor hun nylig fremførte sangen «Still» sammen med bestemoren.Og så på skolen, hvor hun trives. Hun viser stolt frem et diplom fra bronsemedaljen sin i en mattekonkurranse.– Når jeg blir stor, vil jeg bli lærer! sier hun. Læreren min er veldig hyggelig, så jeg vil også bli en hyggelig lærer.

Det hun ikke vet er at skolen er truet med store kutt. Inflasjonen har fått alle kostnader til å skyte i været og den finansielle uroen i verden har forverret situasjonen. Nå har virksomheten et desperat behov for flere støttespillere.Hva vil vi bli tvunget til å frata Jherica? Vil skolebøkene forsvinne? Eller læreren hennes? Eller noe mer?

Redd Jhericas skole! Nedskjæringer truer skolen i Taytay. For Jherica og vennene hennes er det viktig: Et trygt, håpefullt sted midt i slummen. Bli med oss ​​og stopp trusselen! Vipps «Taytay» til 11576.

Gi en gave!

Vi i Star of Hope har tatt en strategisk beslutning om ikke å være avhengig av statlige midler. Grunnen er enkel: Vi ønsker ikke at barna i våre langsiktige prosjekter skal være prisgitt plutselige politiske omveltninger. Det har vist seg å være en riktig beslutning, for i dag ser vi hvordan organisasjoner som har blitt avhengige av Norad-støtte, rammes ekstremt hardt når støtten kuttes.

Samtidig betyr vår beslutning at vi er helt avhengige av våre individuelle givere:

Av vanlige, hjertevarme, omsorgsfulle, fantastiske mennesker som deg.

Nå er det uro i verden, prisene skyter i været og dette rammer nådeløst sårbare barn som seks år gamle Jherica i slummen i Taytay. Du kan lese mer om henne i bilaget som følger dette månedsbrevet. For enhver pris ønsker vi å fortsette å gi Jherica og skolekameratene den samme høykvalitetsutdanningen som har forandret så mange liv gjennom årene. Derfor appellerer jeg til deg:

Fortsett å bli med oss ​​i kampen for skolebarna!

Håpefulle hilsninger

Ragnar Løsnesløkken, daglig leder

Ja, jeg vil hjelpe barna i slummen!

Å se dem som har blitt glemt.

Å gi mat til barn som sulter.

Å gi varme til dem som fryser.

Å gi trøst til barn som gråter.

Å ordne en fest for barn som har glemt hvordan man ler og koser seg.

Slike kjærlighetserklæringer er hva julen burde handle om! Når du hjelper et utsatt barn, da tennes et lys som jager mørket vekk. Sammen kan vi tenne en hel stjernehimmel til jul.

Vær med å lyse opp julen med din gave!

 Star of Hope Norge ønsker deg og dine en riktig god og velsignet jul!

Håpefulle hilsninger,

Ragnar Løsnesløkken, daglig leder

 «Vi feirer hjemme, hele familien. Vi spiser spaghetti og kylling. Det er godt! Etterpå kler vi oss opp og går til kirken flere ganger i løpet av julen. Det skjer mye der. Jeg ønsker meg nye klær i julegave i år. Jeg trenger nye penklær til kirken, slik at jeg kan kle meg fint.»

/Shaira

«Vi har ikke råd til å dekorere så mye hjemme, men det viktigste er at vi samles ordentlig. Barna elsker spaghetti og kylling, så det prøver vi å spise rundt jul. Min eldste datter. Shannray er veldig flink til å synge, så vi synger masse sammen. Fra 16.-24.-desember feirer vi Simbang Gabi. Det betyr at vi går på julemesse i kirken ni dager på rad. Det er tradisjon, og noe vi elsker å gjøre sammen som familie.»

/Renalvn.

«Slik feirer vi jul på skolen!»

 Hvordan feires julen på våre filippinske skoler?

Vi stilte spørsmålet til madama Prado, lærer for årsklasse tre i Taytay.

 «Før jul dekorerer vi klasserommet og øver på julesanger, og barna tegner etter ulike juletemaer. Vi prater om Jesu fødsel og hvorfor vi feirer jul. Det siste vi gjør før juleferien er å arrangere en julefest. Barna elsker det. Vi feirer helt enkelt, men det er hyggelig å være sammen og å synge sammen. Barna får litt godsaker og bytter julegaver med hverandre. Etter det ønsker vi hverandre god jul. Juleferien varer i to uker, så da får barna sjanse til å få en lang og god hvile.»

/Lourdes L. Prado

Fakta/verdens lengste jul

Filippinene er kjent for å ha den lengste julefeiringen i verden, og kanskje også den mest livlige. 16-september starter en 100-dagers nedtelling til julehelgen som kan sammenlignes med vår adventstid. Julesanger og julepynt dukker opp allerede 1.september. Totalt pågår feiringen i drøyt fire måneder og avsluttes 6.januar med trettiende dag jul.