Csyra
Csyra er ett av tusenvis av tidligere fadderbarn fra skolen vår i Taytay.

Veien hennes til suksess – fra et enkelt trehus i et slumområde i storbyen til en jobb i bank – er bemerkelsesverdig. Hun er svært takknemlig overfor alle som har hjulpet henne underveis, og hun er ivrig etter å trekke frem arbeidet Star of Hope gjør på Filippinene.

I videoen får vi et innblikk i hverdagen hennes, og hun forteller om skolen, oppveksten, interessene sine og hva fadderordningen har betydd for henne.

Elyza
Elyza er ett av hundrevis av fadderbarn i Taytay på Filippinene.
Hun er svært takknemlig overfor alle som støtter Star of Hopes arbeid på Filippinene.
I videoen her viser hun oss hverdagen sin og forteller hva fadderprogrammet har betydd for henne.

Jessica
Fra et fadderbarn som levde i fattigdom, til en universitetsutdannet elektroingeniør. 24 år gamle Jessica Soriano skrev dette fine brevet for å takke fadderen sin for all hjelpen hun har fått.
«Det betyr svært mye for meg å kunne vise min takknemlighet. Jeg har nylig fullført en bachelorgrad i elektroingeniørfag ved Technological Institute of the Philippines. Deretter brukte jeg seks måneder på å forberede meg til den profesjonelle sertifiseringseksamenen. Det var en krevende reise, men med Guds hjelp og nåde lyktes jeg.
Nå er jeg autorisert elektroingeniør og elektrotekniker.

Jeg har nådd dette målet takket være deg. Du har gitt meg enorm støtte og bidratt til å finansiere utdanningen min, helt fra barneskolen og gjennom hele universitetsløpet. Jeg føler meg velsignet som har fått denne muligheten. Jeg vil alltid være takknemlig for din vennlighet og raushet.

Jeg føler meg svært heldig nå som jeg kan starte karrieren min og fortsette å arbeide mot fremtidsmålene mine. Ord kan ikke beskrive hvor glad jeg er for å ha vært fadderbarnet ditt.

Jeg takker også Den allmektige Gud. Jeg ber for din trygghet og ditt velvære, og om at Gud må velsigne deg rikelig!

Med vennlig hilsen,
Ingeniør Jessica Soriano»

Ett av to prosjekter i Montes Claros, stedet hvor Star of Hope sin internasjonale virksomhet startet i 1970. På senteret får barna leksehjelp og snacks. Vi gir foreldrestøtte, holder foreldremøter og gjør hjemmebesøk. To ganger i uken deles det ut matpakker til 120 sårbare familier. Fotballskolen har tre treninger i uken. Vi arrangerer også andre aktiviteter for å engasjere barna og holde dem unna gatene.

PCB  (Projeto Comunitário Betel)
Prosjekttype: Førskole.
By: Montes Claros.Startår: 1990.
Omfang: 140 barn i alderen 0-6 år.
Leder: Silas Flávio Ferrari.
Fokus: Grunnskoleforberedende opplæring, matservering og matutdeling.

Star of Hope bygde barnehagen med Sida-støtte i 1990. Det er blant annet fin lekeplass på tunet og lekerom med innendørs ballbasseng. Barna får ett måltid og ett stykke frukt om dagen. Hver uke deles det ut matpakker til rundt tretti familier. Barnas foreldre tilbys også pedagogiske tiltak innen blant annet helse og pedagogisk barneoppdragelse.

NEASE (Nucleo Educativo Assisténcia Social Estrela)
Prosjekttype: Førskole.
By: Manga.
Startår: 1991.
Omfang: 90 barn i alderen 0-6 år.
Leder: Fernando Antônio Gonçalves.
Fokus: Grunnskoleforberedende opplæring, matservering og foreldreutdanning.

Manga ligger 276 km nord for Montes Claros. 70 prosent av førskolebarna kommer fra svært fattig bakgrunn og mange mødre er enslige. Alle barna på førskolen får mat og frukt. Leder Fernando jobbet på Star of Hope sitt barnehjem i Montes Claros på 80-tallet og var inspirert av den svenske pedagogikken.

Riziki Atienos var nysgjerrig og full av nysgjerrighet allerede da hun kom inn på barnehagen vår i Mikindani som barn. Hun ble uteksaminert fra ungdomsskolen vår som best i klassen, fortsatte å utmerke seg på videregående og ble tatt opp til Kenyatta University i Nairobi. Et stipend fra oss gjorde at hun kunne studere videre – men i 2024 var vi nær ved å miste henne.

Riziki overlevde en alvorlig bussulykke med glasskår i hodet, en gipset fot og knuste briller. Takket være våre givere klarte vi å gå inn og dekke helsekostnadene hennes. Hun gjennomgikk to operasjoner hvor glassbiter ble fjernet fra hodet hennes. Hun forlot sykehuset på krykker, fikk nye briller av oss – og ble helt frisk.

Riziki tilbrakte sommerferien som frivillig på kontoret vårt i Mikindani.
– Jeg hadde så lyst til å gi noe tilbake som takk for all støtten jeg har fått, sier hun.

Knappe to år etter ulykken står hun her, med universitetsdiplom i hånden, klar til å starte en vellykket yrkeskarriere.

Gratulerer så mye og lykke til, Riziki!

Latvia ligger bare 26 mil fra Sveriges østkyst, men på den latviske landsbygda møtes vi av en annen verden. Leonora sin bolig er et falleferdig småbruk med uthus ogvannbrønn på gårdsplassen. Noen vinternetter blir inngangsdøren dekket av et lag med snø og is – både på utsiden og innsiden. Leonora bor her sammen med datteren Ziedīte,barnebarnet Daniels, kona hans Agija og tre oldebarn: 8 år gamle Sabine, 5 år gamle Emils og 3 år gamle Danija. Småbruket ligger i den nordøstlige delen av landet, der vintrene er kaldest.
– Det verste var vinteren 87, minnes Leonora. Da hadde vi 37 kuldegrader her. Å, som jeg frøs!

Nå lever familien gjennom årets kaldeste måneder i regionen: januar, februar og mars.En peisovn er det eneste som beskytter dem – men vedprisene her er sammenlignbaremed dem vi har i Norge. Da strekker ikke Leonoras pensjon på 382 euro i måneden til. Før vinteren gikk hun ut i skogen, med fem år gamle Emils som hjelper, og søkte etter nedfallne greiner å gjøre opp bål med. Hun vet at hver kvist kan være med å holde kulden unna.
– De mørke, kalde kveldene er de verste for meg, sier Leonora. Å ta seg fram til utedoen i mørket er en prøvelse. Synet mitt har blitt dårligere og det føles skummelt å gå ut alene om natten.

Leonora lider også av høyt blodtrykk, diabetes og kronisk astma som gjør det vanskelig å puste når luften er kald. Likevel nekter hun synes synd på seg selv. Det viktigste  for henne er at ingen i familien skal trenge å sove kalde eller sultne.
– Jeg husker hvordan det føles å ikke spise på flere dager. To av brødrene mine vokste aldri opp; de døde av sult. Jeg vil ikke at mine barn og barnebarn skal oppleve det jeg har opplevd! Tårene triller nedover kinnene hennes mens hun forteller.
– Jeg ønsker ikke velstand, sier hun.Jeg ber bare om at Gud vil gi meg styrke til å fortsette og stå på beina. Det viktigste for meg er å ikke være en byrde for familien min.

Varm Leonora og hennes familie!Ved, mat, fyrstikker og telys.Dette er de mest akutte behovene til utsatte familier i Latvia og Romania.

Gi en gave >>>

Men 83 år gamle Leonora i Latvia har blitt lært opp til å frykte vinteren. Denne frykten deler hun med sine barn, barnebarn og oldebarn – og med mange andre fattige familier. Selv om vi bor så nær hverandre, er det en avgrunn i forskjell mellom kulden her og kulden der.

Når det kan være like kaldt inne som det er ute, og du ikke har noe sted å flykte, da handler vinteren om å overleve.Derfor har Star of Hope arbeidet hardt i flere tiår for å gi varme til sårbare familier i Øst-Europa: Ved, nødpakker og varmekilder. Og forutsetningen for at vi skal klare dette, da som nå, er du. Du kan sørge for å gjøre kulde til varme, her og nå! Bli med og varm de som fryser!  

Gi en gave >>>

Varme hilsninger.

Ragnar Løsnesløkken, daglig leder

Siden 1993 har vi delt ut julepakker til utsatte barnefamilier rundt om i verden. Gleden og takknemligheten som pakkene skaper er nesten umulig å sette ord på.

Våre lokale medarbeidere gjør en fantastisk jobb med å sørge for at så mange familier som mulig får en lysere og tryggere jul gjennom disse julepakkene. Nedenfor deler vi noen herlige bilder og en film som vi håper skal formidle hvor enormt mye mottakerne setter pris på pakkene.

Se, nyt og føl deg stolt og glad, for det er DU som har vært med på å skape denne gleden!

Enda en gang: Tusen takk deg som har gitt en gave til julepakkeutdelingen! Du utgjør en forskjell for så mange mennesker og bidrar til håp i året som ligger foran.

Alt som Star of Hope og moderorganisasjonen Tältmissionen har utrettet gjennom årene, kan spores tilbake til dette stedet på jorden. For misjonen sin del handler det om 240 forsamlinger med 25 000 medlemmer, som kan spores tilbake til Erik Gunnar sitt arbeid som misjonær. For Star of Hope sin del handler om det om prosjekter i 46 land som har hjulpet millioner av barn. Men, så lenge det finnes flere barn som trenger oss, kan vi ikke hvile.

I Manga i Brasil bor mange av barna i leirhus, i fattigdom og noen uten foreldre. Ingen barn fortjener et slik liv. For barna er vår førskole deres eneste fristed. Søsknene Eriksson møtte disse barna, pratet med dem, lekte med dem og ble dypt berørte. Derfor har vi bestemt oss: Dette fristedet må vi satse på!

Dette kan bli til virkelighet med din hjelp! Fyll førskolen med mat, drikke, lek og livsglede! 

Star of Hope Norge ønsker alle sine trofaste givere en riktig god jul og et velsignet nytt år! 

Gi en gave!

Varme hilsninger.

Ragnar Løsnesløkken, daglig leder

– Det var som om tiden har stått stille, sier hun. Folk bor i leirhytter. Takk og lov at barna deres kan komme til førskolen!

Førskolen vi støtter i Manga fyller flere viktige funksjoner. For barna er det et fristed. For de mange alenemødre i byen betyr førskolen at barna deres er trygge, mens de selv sliter med å sette mat på bordet – eller i det minste på gulvet. Et av våre førskolebarn er tre år gamle Sophia. Faren vet hun ikke så mye om, og mammas rusproblemer fikk myndighetene til å gripe inn. De tok Sophia fra hennes egen mor for å redde henne. I stedet tar Sophias bestemor seg av henne, men for å ha råd, må bestemor jobbe – og for å kunne jobbe, må hun forlate Sophia hver morgen. Førskolen vår var redningen.

– Da jenta først kom hit, var hun usikker og stille – ja, nesten apatisk. Det er vanskelig å tro i dag. Jenta jeg møtte var sprudlende glad og full av energi, sier Maria.

Førskolen i Manga er full av herlige barn som Sophia. De klager ikke på elendigheten hjemme, for det er bare den de kjenner til. Samtidig drømmer de om mer. Før jul ønsker de seg dukkehus, sykler og andre ting de aldri får. I boligene glimrer lekene med sitt fravær.– Det gjør vår rolle enda viktigere, sier Maria. Barn trenger stimulering for å utvikle seg. Førskolen i Manga er lite utstyrt, men det vil vi endre på. Det ville vært en fantastisk julegave til barna hvis vi kunne gjøre fristedet deres til et ekte lekeparadis!

Fyll barnas liv med lek! Forlatt av faren og tatt fra sin voldelige mor. Lille Sophia er bare én skjebne blant mange i Manga. Disse barna fortjener et fristed fylt med lek og eventyr. Det er det førskolen vår kan være for dem!

Gi en gave >>>

For nøyaktig ett år siden fortalte vi om søstrene Ancia og Michelande og deres vanskelige tilværelse i La Vallée. De få kronene faren Nadius fikk skrapet sammen var ikke nok til å dekke husleie, mat og skolepenger. Jentene ville ha det mest verdifulle en fattig bondefamilie på Haiti kunne eie: En geit. De endte opp med å motta en fra Star of Hope. Og ikke nok med det – geitene deres har nå fått sine første killinger. Jeg vil takke det svenske og norske folket! sier 11 år gamle Michelande. Geitene gjør livet lettere for oss!

Claudia er en alenemor som mot alle odds klarer å brødfø seg selv og sine tre barn. Hun bor i den avsidesliggende fjellandsbyen Bois Negresse, hvor familier må overleve på det naturen gir – og det er akkurat det hun gjør. Bakgården til Claudia vrimler av avlinger som kunne vokse takket være svenske og norske givere. Frøet fikk hun gjennom fjorårets novemberinnsamling, og hun steller avlingene sine ved hjelp av redskaper hun har lånt fra redskapslageret som Star of Hope åpnet i landsbyen. Avlingene brukes ikke bare til å mate hennes egne barn. Med jevne mellomrom donerer hun kålhoder til vårt lokale skolekjøkken. Det føles godt å kunne gi noe tilbake, sier Claudia. Hjelpen jeg fikk var redningen for familien min.

Hver geit og høne som doneres er en gave som lever videre.Hvert frø som blir sådd får familiens håp til å spire. Hver gave lyser opp Haitis mørke. For jo mørkere det er, jo større forskjell gjør et enkelt lys. Hjelp i generasjoner – slik fungerer «Pay it forward».

– I 2008 ble Haiti lammet av ødeleggende orkaner. Familier mistet avlinger og husdyr; alt som skulle gi dem mat på bordet. Slik startet Star of Hope sin årlige utdeling av levende gaver til våre skolebarn.
– For barnefamiliene, som mangler sparepenger, skaper dyrene trygghet og bedre nattesøvn. Blir familien rammet av uforutsette utgifter, kan de selge en geit for å møte krisen.
– Hvert barn som får en geit lover å gi bort den første killingen til et annet barn, i en annen utsatt familie. På den måten lever gaven din videre i generasjoner!

Vil du gi bort flere julekort enn de to vi har sendt?
Ikke noe problem! Send e-post til post@starofhope.org for åbestille flere kort.

Gi en gave via Vippsnummer 11576. Merk med «Levende». 

Lys opp mørket med en levende julegave! Gi en gave >>>

Hver gang du hjelper noen som lider, tenner du et lys i livet deres. Og når du deler ditt lys med familiene på Haiti, deler de igjen deres lys til andre. Jenta som fikk en geit, gir bort sin første killing. Gutten som fikk en høne, gir egg til vennene sine. Moren som mottok frø, donerer ferske grønnsaker til skolekjøkkenet. Slik sprer lyset seg, og mørket jages bort. Din innsats, sammen med mange andres, blir til en stjernehimmel som leder Haitis folk over håpløshetens hav. Gjennom mørket, ut av natten.

Nå går vi julen i møte, høytiden for tente lys.La oss rette blikket mot Haitis familier og tenne et lys i livene deres!

Håpefulle hilsninger

Ragnar Løsnesløkken, daglig leder

Gi en gave via Vippsnummer 11576. Merk med «Levende». 

Ja, jeg vil spre lys på Haiti med levende gaver! >>>